Kontrovers om budsjettutkastet for 2025: rekordinvesteringer og kritikk!

Kontrovers om budsjettutkastet for 2025: rekordinvesteringer og kritikk!

Forbundsfinansminister Lars Klingbeil (SPD) la i dag frem forslaget til budsjett for 2025 og finansplanleggingen frem til 2029 i Forbundsdagen. Diskusjonen om budsjettet lover allerede å bli kontroversiell. Fokus er særlig på den planlagte reduksjonen i elavgiften, som er svært kontroversiell i koalisjonen. De Grønne har anklaget ministeren for å bruke «budsjetttriks» med hensyn til et spesialfond verdt milliarder for å rettferdiggjøre den nye gjelden.

Budsjettet for 2025 inkluderer planlagte utgifter på 503 milliarder euro, en økning på 6,1 % sammenlignet med året før. En spesielt høy andel, nemlig 81,8 milliarder euro, skal finansieres gjennom ny gjeld, som er mer enn dobbelt så mye som året før. Sammen med over 60 milliarder euro fra gjeldsfinansierte spesialfond, blir det klart at den føderale regjeringen er avhengig av intensive låneopptak.

Sentrale punkter og investeringsprosjekter

Med over 190 milliarder euro er budsjettet til Arbeids- og sosialdepartementet den største posten innenfor det nye budsjettet. Den føderale regjeringen planlegger også rekordinvesteringer på over 115 milliarder euro for 2025, som er 55 % mer enn året før. Disse investeringene er spesielt ment for Bundeswehr, renovering av jernbanelinjer samt for skoler, barnehager, sykehus og sosiale boliger. Innen 2029 forventes den føderale regjeringens årlige investeringer å øke til nesten 120 milliarder euro.

Spesialfondet tillater ytterligere utgifter på 500 milliarder euro over en periode på 12 år, med 100 milliarder euro til å strømme til statene og inn i Climate and Transformation Fund (KTF). Disse midlene er avgjørende for de planlagte strukturreformene for å fremme investeringer og redusere byråkratiet.

Finansieringsvansker og budsjettkonsolidering

Til tross for de høye utgiftene planlegger regjeringen også innsparinger. En høy prioritet er budsjettkonsolidering, som også inkluderer besparelser i personal- og administrative utgifter. Det er imidlertid klart at finansieringshullene vil vokse til anslagsvis 144 milliarder euro mellom 2027 og 2029. Et punkt som er spesielt viktig i debatten om budsjettstyring.

Et annet stridspunkt er beslutningen om ikke å redusere elavgiften for alle, men kun for industrien. Koalisjonsavtalen varslet elavgiftskutt for alle, men dette var betinget av finansiering. Det er også fortsatt uklart når disse tiltakene faktisk kan gjennomføres. CSU-sjef Markus Söder nevner 1. januar 2027 som en mulig dato for den omfattende reduksjonen i elavgiften.

Regjeringens planer viser ikke bare utfordringene foran Forbundsdagen, men også balansen mellom investeringer i fremtidige prosjekter og behovet for å opprettholde et stabilt budsjett. Budsjettforslaget skal etter planen godkjennes av Forbundsdagen i midten av september 2025.

For detaljert informasjon om utgifter og inntekter fram til 2029, se informasjonen vedr Schwabisk og det føderale finansdepartementet.