Merz planlegger innbyggernes pengereform: høyere krav og nye sanksjoner!

Merz planlegger innbyggernes pengereform: høyere krav og nye sanksjoner!

Regjeringen under ledelse av Friedrich Merz planlegger omfattende endringer i innbyggernes penger for 2025, som ble introdusert i 2023 som en etterfølger til Hartz IV. Målet er å integrere mottakerne bedre i arbeidsmarkedet og samtidig optimalisere statens pengebruk. Dette melder Merkur.

Budsjettforslaget legger opp til en økning i utgiftene til innbyggernes penger med fem milliarder euro, noe som bringer totalbudsjettet til nesten 52 milliarder euro. Dette kommer på bakgrunn av økende antall innbyggeres stønadsmottakere, som er forårsaket av svak økonomi. Obligatoriske utgifter, som standardsatsen på 29,6 milliarder euro og overnattingskostnadene på 13 milliarder euro, utgjør den vesentlige delen av budsjettet. Samtidig planlegger Merz-regjeringen å øke de aktive fordelene tilgjengelig for jobbsentre med 150 millioner euro sammenlignet med året før.

Reformtilnærminger og kritikk

Merz legger særlig vekt på en reform av innbyggernes penger, som blir kritisert som byråkratisk og anti-sysselsetting. Planen er å innføre en «ny grunnsikkerhet» som skal fremme økt personlig ansvar blant mottakerne. Reformmålene inkluderer blant annet avskaffelse av begrepet «borgerpenger» og setter høyere hindringer for å motta ytelser. Bare samarbeidsvillige skal motta sosiale ytelser, mens «totalnektere» må forvente kutt. Merz annonserte dette basert på aktuelle tall, som viser at det er rundt 5,7 millioner mottakere av innbyggerstøtte i Tyskland, hvorav 1,8 millioner er arbeidsdyktige.

Et sentralt punkt i reformen gjelder straffen for manglende ansettelser i jobbsenteret. Disse vil kunne føre til økonomiske tap, som til og med kan føre til fullstendig tap av ytelser ved gjentatte overtredelser. Tilbakemeldingene på disse tiltakene er kritiske, ettersom fagforeninger og politiske motstandere anser dem som "umenneskelige". Forslaget kommer i sammenheng med en kjennelse fra 2019 fra den føderale konstitusjonelle domstolen, som erklærte et 100 prosent kutt i sosiale ytelser for utillatelig, noe som regjeringen må ta hensyn til.

Faglige krav og fremtidsplaner

Som en del av reformen planlegger Merz-regjeringen også å bruke opptil 700 millioner euro fra budsjettet til deltakelse på arbeidsmarkedet for langtidsledige. Eksperter understreker behovet for å bedre støtte mottakere av innbyggernes ytelser for å redusere hindringer for plassering. Antallet jobbtilbud er sterkt begrenset av dagens økonomiske situasjon, og mange mottakere har ikke yrkeskompetanse, noe som forverrer sjansene deres på arbeidsmarkedet ytterligere. Kvalifisering og videreutdanning blir sett på som nøkkelen til å bedre integreringen i arbeidsmarkedet.

Økte investeringer i innbyggernes penger er planlagt for 2026 og utover, med en årlig økning i budsjettet for aktive ytelser med én milliard euro. Dette betyr at totalt 9,95 milliarder euro bør være tilgjengelig for å utruste jobbsentrene optimalt og fremme integrering av arbeidssøkere buerger-geld.org representerer. Merz-regjeringen står overfor utfordringen med å forene økonomiske krav og sosialt ansvar.