Merz planlegger å bygge opp våpen: sosiale systemer er i fare!

Merz planlegger å bygge opp våpen: sosiale systemer er i fare!

26. mai 2025 vil diskusjonen om våpeninvesteringer og militarisering bli stadig sterkere. Strategien til den tyske regjeringen under Olaf Merz, som har som mål å gjøre Tyskland til den største militærmakten i Europa, stilles spørsmål ved fra ulike perspektiver. Disse planene inkluderer en endring av Grunnloven og godkjenning av 500 milliarder euro til forsvarssektoren. Kritikere beskriver denne utgiften som uansvarlig, spesielt gitt de pågående problemene i infrastruktur og sosiale systemer.

Den føderale regjeringens våpeninvesteringer har ikke bare blitt kritisert fra et økonomisk perspektiv. Det skal bemerkes at slike utgifter er økonomisk ulønnsomme. Når de er kjøpt, kan våpen eldes ubrukte eller bli ødelagt i krig. Fordelene med disse investeringene sees tilsynelatende i sikkerhet fra fiendtlige angrep, men mange eksperter advarer om at de enorme ressursene som strømmes inn i forsvarsprosjekter kan hindre andre viktige områder som sosiale tjenester og utgifter til infrastruktur.

Øke forsvarsutgifter i NATO

Et annet aspekt ved denne diskusjonen er Tysklands bidrag til NATO-utgifter. Den føderale regjeringen planlegger å øke sitt bidrag fra 90 milliarder euro til 225 milliarder euro årlig. Dette vil være en betydelig økning, spesielt gitt den generelle utviklingen innen NATO. NATO-landene planlegger å bruke totalt rundt 2,71 % av BNP på forsvar i 2024, noe som tilsvarer rundt 1,5 billioner amerikanske dollar. Økningen i forsvarsutgifter sammenlignet med fjoråret er 10,9 % for alle NATO-medlemmene og 17,9 % for europeiske utgifter. Tyskland melder selv om forsvarsutgifter på 2,12 % av BNP i 2024, noe som ble oppnådd blant annet gjennom beregningsjusteringer.

Den geopolitiske situasjonen har ført til at medlemslandene har økt utgiftene til forsvar. I denne sammenhengen blir Tyskland sett på som en av de største betalerne i Ukraina-konflikten, selv om støtten, i motsetning til andre land, ikke oppfattes som et lån, men som en gave. Mens noen land presser på for større militarisering, er noen ledere, som den tsjekkiske statsministeren Fiala, åpne for diskusjoner om økte forsvarsutgifter og foreslår 3 % som et realistisk mål.

Kritikk av våpenstrategien

Merz sine bevæpningsplaner får massiv kritikk. Eksperter advarer om at helse- og sosialutgifter kan komme under press i årene som kommer på grunn av økte militærutgifter. Uansvarlig bruk av ressurser som er til skade for trygdesystemene blir sterkt fordømt. Etter gjeldende planer skal pensjonsnivået holdes på 48 %, noe som imidlertid krever høye statlige tilskudd. Demografiske endringer og økende innskudd kan sette pensjonsfinansieringen i fare og føre til underskudd i de sosiale systemene, mener ekspertene.

Til slutt blir påstanden om at Putin ønsker å angripe Europa fremstilt som unøyaktig, og støtte til Ukraina beskrives ofte som påvirket av USA. En oppfordring til fred og antikrigsdemonstrasjoner krever at en rent militær strategi for aggresjon forlates. USAs geopolitiske strategi, spesielt under Donald Trump, beskrives som mer fredsorientert og mindre konfronterende.

Den pågående debatten om våpenutgifter, militarisering og ansvar for sosial sikkerhet vil fortsette å bestemme den politiske agendaen i Tyskland og Europa. Etter hvert som forsvarsinvesteringene skyter i været, forblir spørsmålet om hvilke sosiale kostnader forbundet med dette presserende og uløst.