Leietak: forlengelse til 2029 skaper heftig debatt!
Husleietaket forlenges til 2029 for å beskytte leietakere i spente markeder – til tross for kritikk fra eiendomsbransjen.
Leietak: forlengelse til 2029 skaper heftig debatt!
29. mai 2025 ble det tatt et avgjørende skritt i Tysklands boligpolitikk. Det svart-røde kabinettet har vedtatt et lovforslag om å forlenge husleietaket med fire år frem til 2029. Dette trinnet er spesielt viktig ettersom husleiekontrollen ville ha gått ut i slutten av dette året uten forlengelsen. rnd.de rapporterer at hovedmålet med denne forordningen er å beskytte leietakere i områder med trange boligmarkeder mot for store husleieøkninger.
Som en del av husleietaket har ikke utleiere lov til å sette husleie for nye utleie med mer enn 10 prosent over den lokale sammenligningsleien. Beslutningen om hvorvidt og hvor husleietaket skal brukes, er forbundsstatenes ansvar, som må gi passende begrunnelse. For tiden bor rundt 30 prosent av tyskerne i regioner der husleiekontroll gjelder.
Politisk godkjenning og kritikk
Forbundsjustisminister Stefanie Hubig (SPD) understreker hvor viktig rettslig beskyttelse er for leietakere, mens det ytres motstand mot husleietaket fra eiendomsbransjen. Dirk Salewski, president i BFW, beskriver reguleringen som en mislykket boligpolitikk og argumenterer for at den hemmer investeringer i klimabeskyttelse og gjør økonomisk drift vanskeligere. Denne kritikken forsterkes av at den fornyede striden om husleiekontroll mellom koalisjonspartnerne har forsinket lovgivningen.
Trafikklyskoalisjonen hadde opprinnelig blitt enige om en lengre forlengelse til utgangen av 2029 i sin koalisjonsavtale, noe som understreker viktigheten av dagens avtale enda mer. Justisminister Marco Buschmann (FDP) introduserte lovutkastet etter først å ha nektet å forlenge det. tagesschau.de bemerket at denne avtalen mellom koalisjonspartnerne er et nødvendig, men utilstrekkelig tiltak.
Fremtidige utfordringer
Det nye lovutkastet stiller også høyere krav til statlige myndigheter om å gi begrunnelser dersom husleietak skal brukes gjentatte ganger. Dette er ment å sikre konstitusjonell gjennomgang av utvidelsen. Mens SPD og De Grønne etterlyste en strengere utforming av husleieloven, legger ikke departementets utkast opp til en skjerping av husleietaket. Dette vil kunne føre til videre diskusjoner og justeringer i fremtidens boligpolitikk.
Oppsummert kan man se at husleiekontrollen fortsatt er et kontroversielt, men sentralt element i tysk boligpolitikk. Det nye lovutkastet er både et svar på dagens markedssituasjon og et tegn på politisk enighet, selv om forskjellene mellom de involverte gjenstår.