Milliarder til militæret: Vil opprustning virkelig føre til en løsning på krisen?

Milliarder til militæret: Vil opprustning virkelig føre til en løsning på krisen?

I lys av de geopolitiske spenningene og den pågående diskusjonen om sikkerhet i Europa, planlegger den føderale regjeringen massive investeringer i Bundeswehr. Disse tiltakene tar sikte på å lede tysk økonomi ut av resesjon og samtidig styrke den politiske legitimiteten. For å nå disse målene bør utgiftene til sikkerhet og forsvar økes til opptil 5 % av bruttonasjonalproduktet. Den nåværende utviklingen viser at militær oppbygging også følges av mange andre europeiske stater, spesielt siden det russiske angrepet på Ukraina i 2022. [freitag.de] rapporterer at disse investeringene er ment å skape nye arbeidsplasser og stimulere økonomisk vekst.

En studie av Tom Krebs og Patrick Kaczmarczyk fra Universitetet i Mannheim uttrykker imidlertid tvil om effektiviteten av disse tiltakene. Den såkalte finanspolitiske multiplikatoren for forsvarsinvesteringer er kun maksimalt 0,5, trolig enda lavere. Det betyr at befolkningen for øvrig knapt nyter godt av investeringer i forsvarssektoren, mens forsvarsindustrien kan ha nytte av nye ordrer. I tillegg vil investeringer i utdanning, infrastruktur og barnepass kunne gi langt mer verdi, ifølge studien. Dette gjør det klart at hver euro som går til forsvarsinvesteringer mangler i sosiale områder og infrastrukturprosjekter.

Veksteffekter og deres grenser

Kiel-rapporten, skrevet av Ethan Ilzetzki, professor ved London School of Economics, fremhever de politiske implikasjonene av disse forsvarsutgiftene. Han understreker at økte forsvarsutgifter ikke nødvendigvis fører til nedgang i privat konsum, men at regjeringens suksess med å opprettholde privat økonomisk aktivitet avhenger av ulike faktorer. Økende militærutgifter finansiert av høyere skatter kan imidlertid påvirke BNP-veksten negativt, og øke debatten om finansiering og prioriteringer. [ifw-kiel.de] fremhever at det kan være avgjørende for regjeringer å ta på seg mer gjeld for å finansiere midlertidige tilleggsutgifter.

Et annet viktig aspekt er den teknologiske ringvirkningen som kan oppstå fra innenlandsk våpenproduksjon. Rundt 80 prosent av dagens militærutgifter kommer fra selskaper utenfor EU, noe som skaper et insentiv til å styrke innenlandsk industri. Moritz Schularick, president i IfW Kiel, understreker at utviklingen av nye forsvarsteknologier i Europa kan ha langsiktige økonomiske effekter som går utover kortsiktige skattemessige fordeler.

Langsiktige perspektiver og anbefalinger

Den nåværende situasjonen krever en omstilling av europeisk forsknings- og utviklingspolitikk. Rapporten viser at USA allokerer rundt 16 prosent av sine militære utgifter til forskning og utvikling, mens EU kun investerer 4,5 prosent. Å øke forsvarsutgiftene fra 2 prosent til 3,5 prosent av BNP vil koste rundt 300 milliarder euro i året, men kan generere tilsvarende privat økonomisk aktivitet. Den anbefaler også at alle europeiske regjeringer bør organisere og i fellesskap finansiere sine militærutgifter på EU-nivå for å fremme konkurranse og ekspertise.

Oppsummert er det klart at den føderale regjeringens tilnærming til å øke forsvarsinvesteringene er et tveegget sverd. På den ene siden vil dette kunne skape arbeidsplasser og støtte økonomisk vekst på kort sikt, men på den andre siden advarer forskningen mot negative sosiale og økonomiske konsekvenser av denne politikken.