Myntmisrykt som forbilde: Slik kunne pengesystemet vårt fornyes!

Myntmisrykt som forbilde: Slik kunne pengesystemet vårt fornyes!

Den aktuelle diskusjonen om investeringer og renter fokuserer på både historiske og juridiske aspekter. Klaus Willemsens «Gastwirtschaft»-spalte fremhever viktigheten av myntvanskelighet i middelalderen. Denne økonomiske intervensjonen viste seg å være revolusjonerende og hadde en positiv effekt på økonomien, noe som førte til en levende markedsøkonomi. Willemsen forklarer at i høymiddelalderen tapte penger i verdi da de ble hamstret. Å introdusere en liten avgift på å holde kontanter eller kreditt holdt pengene i bevegelse.

En vesentlig del av myntens vanry var plikten til å bytte gamle mynter mot nye. Dette førte til aktiv sirkulasjon av penger, som favoriserte blomstrende byer og pålitelige markeder. Dette hindret systematisk gjeldssetting gjennom renter og renters rente. Willemsen foreslår å etablere en moderne ekvivalent til myntvanskelighet, nemlig innføring av et pengehamstringsgebyr (negativ rente). Målet vil være å fremme sirkulasjonen av penger og dermed unngå renterelatert vekst i innskudd og samlet gjeld.

Negative renter og deres juridiske rammeverk

I en nylig avgjørelse gjorde Federal Court of Justice (BGH) det klart at negative renter på spare- og daglige pengekontoer ikke er tillatt. Denne praksisen ble pålagt av banker og sparebanker når saldoene steg over et visst beløp. Bakgrunnen for denne praksisen var lavrentepolitikken til Den europeiske sentralbanken (ECB), som påla bankene kostnader for sikre investeringer. Forbrukerrådgivningssentre har anlagt søksmål mot disse undersøkelsene og har oppnådd noen ganske vellykkede resultater.

BGH understreker at negative renter på daglige penger og sparekontoer strider mot formålet med å spare. Derimot er negative renter på brukskontoer generelt tillatt fordi fokuset her er på tilgjengeligheten av penger. De relevante kontraktsbestemmelsene må imidlertid være klare og forståelige, noe BGH har vurdert som utilstrekkelig i noen tilfeller.

Tilbakebetalingskrav og rådgivningstilbud

BGHs vedtak innebærer at det kan gjøres gjeldende tilbakebetalingskrav for feilaktig betalt negativ rente – viktig informasjon for berørte kunder. Krav fra 2022 foreldes først ved utgangen av 2025, mens eldre krav også vil kunne gjøres gjeldende dersom det er iverksatt tiltak for å hindre foreldelse. Forbrukerrådgivningssentre gir råd til berørte kunder og hjelper dem med å få klarhet i sine krav.

Samlet sett ser det ut til at både historiske og nåværende pengepolitiske tiltak har vidtrekkende effekter på økonomien og forbrukernes rettigheter. Willemsens forslag og BGHs juridiske vedtak gir utgangspunkt for en omfattende diskusjon om pengenes fremtid i Tyskland og bankenes ansvar overfor sine kunder.

Den sunne pengeordenen, slik Willemsen beskriver den, kan muligens oppnås ved å unngå renterelatert vekst i innskudd og redusere inntektsulikheten. Dette i motsetning til dagens utfordringer i lavrentefasen, som gir både muligheter og risiko.

fr.de og tagesschau.de rapporter om det i detalj.