Nye borgeres penger: Merz planlegger drastiske endringer i jobbplassering!

Nye borgeres penger: Merz planlegger drastiske endringer i jobbplassering!

Merz-regjeringen har ambisiøse planer om å integrere innbyggernes stønadsmottakere raskere på arbeidsmarkedet. Et av de sentrale grepene er å skjerpe sanksjonene for arbeidsledige som ikke aksepterer jobbtilbud. Dette skjer på bakgrunn av en spent økonomisk situasjon, som har resultert i en økning i antall innbyggeres stønadsmottakere. Utgiftene til innbyggernes penger forventes å øke med rundt 5 milliarder euro til totalt rundt 52 ​​milliarder euro i 2025 fr.de rapportert.

Finansieringen til jobbsentre vil også økes betydelig, med et utkast til budsjett som øremerker 9,35 milliarder euro til disse fasilitetene. Likevel er integreringen i arbeid budsjettert til 4,1 milliarder euro – 50 millioner euro mindre enn i fjor. Administrasjonskostnadene vil øke med 200 millioner euro til totalt 5,25 milliarder euro, noe som illustrerer utfordringen med finansiering.

Krav om videreutdanning

En stor andel av dem som mottar innbyggertrygd, rundt to tredjedeler, har ikke yrkeskompetanse. I dagens arbeidsmarkedssituasjon, som først og fremst er på jakt etter fagarbeidere med fullført fagutdanning, ser mange av de berørte behovet for videreutdanningsmuligheter for å bedre utsiktene. Situasjonen er spesielt spent i Aachen jobbsenter: over 11 % av befolkningen der mottar borgerstøtte, mens landsgjennomsnittet er over 8 %. Jobbsentermedarbeider Tatjana Salomo kritiserer den negative oppfatningen av innbyggernes stønadsmottakere i samfunnet og understreker at ikke alle mennesker klarer å jobbe.

Diskusjonen om arbeidsplasseringsstrategier ledes også av de berørte selv. Mens Darian Nabo støtter oppfordringen om tøffere sanksjoner og krever personlig ansvar, uttrykker Michael Hupertz bekymring for de mulige konsekvensene av disse tiltakene. Selv har han en jobb i kø og kan fort komme seg ut av å motta samfunnsstønad.

Utfordringer og løsninger

Stefan Graaf, administrerende direktør ved Aachen Job Center, opplyser at jobbnektere kun utgjør 2-4 % av innbyggernes stønadsmottakere. Likevel er manglende overholdelse av tidsfrister og vilje til å samarbeide et uløst problem for noen mottakere. I tillegg må arbeidsstedene betale ut flere passive ytelser, slik at det forventes 42,6 milliarder euro til disse utgiftene i 2025.

De planlagte investeringene for å bedre plassering inkluderer blant annet 700 millioner euro til deltakelse på arbeidsmarkedet og 450 millioner euro til jobbrelatert tysk språkstøtte. Fra 2026 og utover er det planlagt en årlig økning i budsjettet på én milliard euro for å svare på de økende behovene til de som mottar innbyggernes ytelser.

Samlet sett er imidlertid Merz-regjeringens planer ikke uten kontrovers. Bernd Fitzenberger, direktør ved Institutt for arbeidsmarkeds- og yrkesforskning, understreker den spente økonomiske situasjonen og de nokså begrensede jobbtilbudene for lavt kvalifiserte mottakere av innbyggerstøtte. Det gjenstår å se om de nye tiltakene vil gi de ønskede resultatene og i hvilken grad de som mottar innbyggernes fordeler kan dra nytte av de planlagte endringene tagesschau.de rapportert.