Rekordbudsjett 2025: milliarder til sikkerhet, gjelden øker raskt!

Rekordbudsjett 2025: milliarder til sikkerhet, gjelden øker raskt!

Den 30. juni 2025 la den nye føderale regjeringen, ledet av den føderale finansministeren Lars Klingbeil (SPD), frem budsjettforslaget for inneværende år. Dette utkastet kommer midt i betydelige økonomiske utfordringer etter at den forrige regjeringen kollapset over budsjettutarbeidelse. Forbundskabinettet har godkjent utkastet, som ikke bare inkluderer nøkkeltallene for 2026, men også en grov økonomisk plan frem mot 2029. Spesielt bemerkelsesverdig er den godkjente loven som oppretter et eget fond for infrastruktur og klimanøytralitet.

De planlagte utgiftene for 2025 beløper seg til totalt 503 milliarder euro. Investeringsbeløpet i inneværende år består av:

• 62,7 Milliarden Euro im Kernhaushalt,
• 25,7 Milliarden Euro im Klima- und Transformationsfonds,
• 27,2 Milliarden Euro aus dem neuen Sondervermögen.

Nytt gjelds- og forsvarsbudsjett

Ny gjeld for 2025 utgjør 81,8 milliarder euro og forventes å stige til 89,3 milliarder euro innen 2026. I sikkerhetspolitisk sammenheng planlegger den føderale regjeringen å øke forsvarsbudsjettet til 62,4 milliarder euro for 2025, noe som tilsvarer en økning på over 10 milliarder euro sammenlignet med året før. Disse utgiftene tilsvarer 2,4 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) og er en del av en langsiktig plan: Innen 2029 forventes forsvarsbudsjettet å øke til 152,8 milliarder euro, som er tre ganger høyere enn dagens budsjett.

Denne økningen er nødvendig for å oppfylle NATOs nye mål om å investere fem prosent av BNP i forsvar årlig innen 2035. I tillegg vil utgifter til ekstern og intern sikkerhet være unntatt gjeldsbremsen i fremtiden, noe som vil skape større rom for økonomiske ressurser.

Politiske reaksjoner og finanspolitiske prioriteringer

Regjeringen har satt tre sentrale finanspolitiske prioriteringer i budsjettforslaget: investeringer for vekst og sikkerhet, strukturreformer for å sikre konkurransekraft og avlastning for innbyggerne, og tydelig budsjettkonsolidering med konkrete innsparinger. Likevel er det allerede kritikk fra opposisjonspartier. De Grønne kritiserer tilskudd til gass, som er finansiert over klima- og transformasjonsfondet, mens Venstre kritiserer høye forsvarsutgifter og negative konsekvenser for kommunene.

De nye gjeldstallene for de kommende årene er også betydelige. Ny gjeld på 89,3 milliarder euro er spådd for 2026 og 87,5 milliarder euro for 2027. Fra 2028 og utover forventes netto låneopptak å øke til 115,7 milliarder euro, som først og fremst vil være forårsaket av utløpet av Bundeswehrs spesialfond. Disse lånene, sammen med et nytt spesialfond for infrastruktur og klimavern, vil øke landets gjeldsbyrde ytterligere.

Det kreves godkjenning fra Forbundsrådet og Forbundsdagen for å endelig implementere regjeringsutkastet. De kommende politiske debattene lover å bli spennende når regjeringen prøver å finne balansen mellom investeringer, gjeld og opposisjonens legitime krav.

De økonomiske utfordringene er preget av økende rentekostnader som den føderale regjeringen må bære de neste årene. Utviklingen i de kommende månedene vil være avgjørende for den langsiktige bærekraften til tysk finanspolitikk. Ytterligere informasjon finner du på Myndighetene speiler og Bayersk radio.