Revolusjon i det føderale budsjettet: 500 milliarder til sikkerhet og klima!

Revolusjon i det føderale budsjettet: 500 milliarder til sikkerhet og klima!

24. juni 2025 legger finansminister Lars Klingbeil (SPD) frem det første budsjettet til den svart-røde koalisjonen med et samlet volum på rundt 500 milliarder euro. Målet er å gjøre Tyskland mer moderne og konkurransedyktig. Dette budsjettet er preget av lettelse av gjeldsbremsen, som gjør at utgifter til sikkerhet over et visst nivå kan finansieres helt gjennom gjeld. I tillegg ble det innført et nytt lånefinansiert spesialfond for infrastruktur og klima.

I år planlegger regjeringen å hente inn over 140 milliarder euro i ny gjeld, noe som vil resultere i totalt rundt 185 milliarder euro i ny gjeld innen 2029. Tysklands gjeldsgrad er for tiden rundt 63 % av bruttonasjonalproduktet og forventes å stige til over 80 % innen 2029. Til tross for de grønne stemmene, spesielt til tross for de nye, deblant de som ikke gjør det. investeringer, anslås et investeringsvolum på rundt 115 milliarder euro.

Planlagte investeringer og utgifter

Fordelingen av investeringer er mangfoldig:

• 22 Milliarden Euro fließen in die Bahn
• 4 Milliarden Euro werden in den sozialen Wohnungsbau und die Städtebauförderung investiert
• 4 Milliarden Euro sind für die Digitalisierung vorgesehen
• 25 Milliarden Euro stammen aus dem Klima- und Transformationsfonds

Spesielt bemerkelsesverdig er de betydelige økningene i forsvarsbudsjettet, som forventes å stige til 150 milliarder euro innen 2029 for å nå NATOs mål om 3,5 % av økonomisk produksjon for ekstern sikkerhet. Dette innebærer en bred diskusjon, spesielt når det gjelder samtykke og nødvendighet av disse midlene. Selskapsskatten reduseres også gradvis fra 2028, og representerer en av de første skattelettelsene for selskaper på to tiår.

Kritikk og kontrovers

Til tross for de omfattende planene, kritiseres også kutt, for eksempel på området for utviklingshjelp. Den føderale regjeringen understreker at ytterligere utgiftsforespørsler fra departementene ble avvist for å fremme budsjettkonsolidering. I tillegg er det planer om å kutte antall ansatte i den føderale regjeringen, selv om dette ennå ikke er synlig ettersom nyansettelser har funnet sted.

I forbindelse med budsjettet diskuterte den tyske Forbundsdagen flere lovutkast for å endre grunnloven 13. mars 2025. Spesielt foreslår et lovforslag fra SPD og CDU/CSU å frita forsvarsutgifter fra gjeldsbremsen over et visst nivå og å opprette et spesielt fond på 500 milliarder euro til infrastrukturinvesteringer. Disse forslagene ble diskutert som en del av koalisjonsforhandlingene etter det føderale valget, som begynte i begynnelsen av året. Kritikere fra AfD, Die Linke og BSW uttrykte bekymring for sammenligningen og innholdet i disse lovene.

Et annet kontroversielt punkt er De Grønnes krav om en klar definisjon av hvordan midlene fra særfondet skal brukes. Utkastet ønsker også å gjøre det mulig for 100 milliarder euro å gjøres tilgjengelig for landene for investeringer. Det kreves imidlertid to tredjedels flertall i Forbundsdagen og Bundesrat for å endre grunnloven.

Mens koalisjonspartnerne anser en grunnleggende endring i sikkerhetsarkitekturen som nødvendig, er debatten om økonomisk utforming og bruk av finansiering fortsatt spennende og polariserer politiske krefter i Tyskland. Ansvaret for disse viktige økonomiske beslutningene diskuteres fortsatt intensivt mens de politiske gruppene jobber med løsninger for å møte både de sikkerhetsmessige og økonomiske utfordringene.

For mer informasjon, se BR.de og Bundestag.de.