Russland sender 20 000 naturaliseringsmigranter til fronten!

Russland sender 20 000 naturaliseringsmigranter til fronten!

Russiske myndigheter rapporterer rekruttering av rundt 20 000 migranter som ble sendt til krigen mot Ukraina etter å ha blitt naturalisert. Denne informasjonen kommer fra Alexander Bastrykin, leder av etterforskningskomiteen, som han fortalte det statlige nyhetsbyrået Tass. Totalt var 80.000 mann registrert til militærtjeneste, og av disse fant 20.000 veien til fronten. Migrantene kommer først og fremst fra sentralasiatiske land som Usbekistan, Tadsjikistan og Kirgisistan. Denne utviklingen viser at Russland fortsatt er et reisemål for innvandrere selv mer enn 30 år etter Sovjetunionens sammenbrudd.

For å fange de nylig naturaliserte mennene, utfører militære etterforskere raid. Disse raidene er rettet mot å finne de mennene som ikke ønsker å registrere seg hos militæret. Situasjonen i Russland gjenspeiles i tvangsrekruttering, som rammer mange migranter.

Reaksjoner på rekrutteringene

Disse rekrutteringstiltakene blir ikke bare sett kritisk i Russland selv. I denne sammenheng har EU innført nye sanksjoner mot to tyske bloggere bosatt i Russland, Alina Lipp og Thomas Röper. Disse tiltakene er et resultat av spredning av feilinformasjon om Ukraina-krigen. Sanksjonene inkluderer reiserestriksjoner, frysing av eiendeler og forbud mot å stille med økonomiske ressurser.

Forbunds utenriksminister Johann Wadephul understreket behovet for strategisk tålmodighet og det økonomiske presset på Russland. Dette kommer sammen med ytterligere sanksjoner pålagt av Storbritannia som svar på et droneangrep mot Ukraina. Ukrainas president Volodymyr Zelensky sa at Russland bare prøvde å kjøpe tid.

Internasjonalt diplomati

Som en del av diplomatiet har EU implementert en ny sanksjonspakke mot Russland. Dette inkluderer en oppstramming mot Shadow Fleet. Den føderale forsvarsministeren Boris Pistorius anklaget Russland for å bruke stansetaktikker i fredssamtaler. I tillegg ba EUs utenrikssjef Kaja Kallas om tøffe tiltak fra USA dersom det ikke ble våpenhvile.

I en bredere politisk kontekst løslot Russland et gresk oljetankskip som tidligere hadde blitt holdt tilbake i russisk farvann. De europeiske og ukrainske lederne ble også sjokkert over en telefonsamtale mellom Donald Trump og Vladimir Putin. Trump uttrykte at Putin ønsket å avslutte Ukraina-krigen og så en mulighet for fred. Denne samtalen var den tredje siden Trump tiltrådte.

Den nåværende utviklingen i Ukraina-konflikten fremhever den komplekse geopolitiske situasjonen og utfordringene for det internasjonale samfunnet, som presser på for en løsning.