Gjeldsbrems i fare: strid mellom unionen og SPD eskalerer!

Gjeldsbrems i fare: strid mellom unionen og SPD eskalerer!

I dag er reformen av gjeldsregelen i Tyskland i ferd med å bli et sentralt tema. Som FAZ rapportert, kan denne prosessen lide en lignende skjebne som det siste mislykkede valget av dommere til den føderale konstitusjonelle domstolen. Dette ble fjernet fra Forbundsdagens agenda fredag ​​etter at SPD-kandidaten Frauke Brosius-Gersdorf møtte motstand i unionsfraksjonen.

I sammenheng med denne politiske turbulensen godkjente Forbundsrådet samtidig en ny skattelov som gir lettelser på rundt 46 milliarder euro. I tillegg presser Lars Klingbeil, finansminister og SPD-formann, heftig på for en korrigering av gjeldsbremsen. I et internt møte skisserte han allerede den videre prosedyren for reformen.

Investeringsbehov og gjeldsbrems

En sentral debatt innad i koalisjonen dreier seg om Unionens bekymring for at en reform av gjeldsbremsen kan føre til ytterligere gjeldsmuligheter. Mens Unionen og SPD allerede har endret Grunnloven for å muliggjøre sikkerhetspolitiske utgifter og spesialgjeld på 500 milliarder euro, planlegger Finansdepartementet totalt 850 milliarder euro i ytterligere ny gjeld innen 2029. Kritikere advarer om at Tysklands gjeldsbyrde kan øke med 50 prosent på mindre enn fem år.

En titt på infrastrukturen viser at Tyskland også må takle et betydelig investeringsetterslep. I følge bpb Områdene transport, utdanning, avkarbonisering, digital infrastruktur, helse, indre sikkerhet og forsvar er spesielt berørt. Den nåværende tilstanden til infrastrukturen er alarmerende: upunktlige tog, stengte broer og nedslitte skoler er bare noen av problemene som haster.

Offentlig oppfatning og behov for investeringer

Ipsos Global Infrastructure Index viser en betydelig nedgang i den positive vurderingen av infrastruktur fra 54 prosent i 2016 til kun 35 prosent i 2024. Ifølge estimater vil Tyskland trenge totalt 600 milliarder euro i tillegg de neste årene til nødvendige infrastrukturinvesteringer, noe som tilsvarer rundt 60 milliarder euro årlig. BDI anslår at det vil mangle 400 milliarder euro til investeringer de neste ti årene.

De største investeringene er nødvendige innen transport, utdanning og avkarbonisering. Det bør likevel bemerkes at nettoinvesteringene i Tyskland har svingt rundt null siden 1990-tallet. Kommunene, som står for 41 prosent av offentlige investeringer, rapporterer ofte om negative nettoinvesteringer. Det opplevde investeringsetterslepet i kommunene utgjør 186 milliarder euro, med 73 prosent av kommunene som rapporterer om etterslep i administrative bygninger.

For fremtiden er det avgjørende at koalisjonen etterstreber reformer for både å løse investeringsetterslepet og sikre velstanden i Tyskland. Ekspertkommisjonen fastsatt i koalisjonsavtalen, som skal utvikle et forslag til modernisering av gjeldsbremsen innen utgangen av 2025, vil spille en sentral rolle i dette. Sammensetningen av denne kommisjonen vekker bekymring fordi det er et knutepunkt mellom interessene til CDU/CSU, SPD og de mindre parlamentariske gruppene.

Samlet gjenstår det å se om reformen av gjeldsbremsen vil lykkes eller om den vil mislykkes på grunn av motstand fra CDU/CSU, noe som kan få vidtrekkende konsekvenser for Tysklands fremtidige finanspolitikk.