Spesielle eiendeler: Merz krever frihet, men kritikken av kaos vokser!

Spesielle eiendeler: Merz krever frihet, men kritikken av kaos vokser!

Våren 2025 vedtok den tyske regjeringen et spesielt fond på 500 milliarder euro rettet mot å investere i forsvar og infrastruktur. Denne avgjørelsen ble tatt som en del av en grunnleggende endring av grunnloven. De spesifikke endringene ga landene nye friheter i hvordan de bruker midlene. De krever ikke lenger forutgående føderal godkjenning, noe som har ført til en debatt om ansvar og kontroll over bruken av midler. Kritikere advarer mot ukoordinerte enkeltprosjekter og uklar fordeling.

CDU-leder Friedrich Merz uttrykte tillit til de nye frihetene som kommunene vil få og understreket behovet for ny gjeld. På en statsministerkonferanse 20. juni 2025 berømmet Sachsens statsminister Michael Kretschmer den nye forskriften. Det som er spesielt verdt å merke seg er at 100 milliarder euro av spesialfondet vil gå direkte til forbundsstatene, som også kan bruke disse midlene til idrettsanlegg, kulturprosjekter, intern sikkerhet, vannforvaltning og boligbygging.

Politiske reaksjoner og bekymringer

De nye forskriftene møtte både godkjenning og motstand i den føderale regjeringen. Ralph Brinkhaus fra CDU etterlyste en systematisk prioritering av prosjekter for å møte faktiske behov. Samtidig uttrykte representanter for Miljøpartiet De Grønne bekymring. Sebastian Schäfer fra De Grønne kritiserte at spesialfondet hovedsakelig ble brukt til å sikre koalisjonen i stedet for å sikre landets fremtidige levedyktighet. De Grønnes godkjenning av grunnlovendringen var også betinget av at det var merutgifter og ikke en omfordeling av eksisterende midler.

Det juridiske rammeverket for spesialfondet ble opprettet ved å endre artikkel 109, 115 og 143h i grunnloven. Disse endringene muliggjør kredittfinansierte investeringer i forsvar og klimabeskyttelse utenfor gjeldsbremsen, noe som øker fleksibiliteten for den føderale regjeringen. Endringen til grunnloven fikk et bredt flertall i Forbundsdagen med 512 stemmer for, mens 206 parlamentsmedlemmer stemte mot den. Reformen møtte også godkjenning i Bundesrat, med Bayern og andre føderale stater som bidro til flertallet.

Virkninger av grunnlovensendringen

Den nye investeringspakken er knyttet til forventningen om at midlene skal godkjennes over en periode på tolv år og at Forbundsdagen med alminnelig flertall kan bestemme hvordan midlene konkret skal brukes. Gjeldsbremsen for forbundsstatene vil også lempes, slik at de kan ta opp lån på 0,35 prosent av BNP. Dette gir landene muligheten til å foreta akutt nødvendige investeringer i infrastruktur og klimabeskyttelse.

Samlet sett står politiske aktører nå overfor utfordringen med å bruke de tildelte midlene effektivt og målrettet. Det gjenstår å se hvordan stater og kommuner vil bruke særfondet og om frykten om en ukoordinert fordeling av midlene vil gå i oppfyllelse.

Debatten om særfondet og de tilhørende endringene er langt fra over. Kritikere og støttespillere vil fortsette å diskutere intensivt hvordan fremtiden til tysk investeringspolitikk bør utformes. Mens CDU og SPD fokuserer på å styrke infrastruktur og forsvar, forblir bruken av midler under observasjon av opposisjonen og offentligheten.

[Merkur] rapporterer at endringene i grunnloven ble sett på som konstitusjonelt tillatte etter at hastesøknader og søksmål mot endringen av grunnloven ble avvist av den føderale konstitusjonelle domstolen. Dette gir regjeringen ekstra støtte til å gjennomføre sine planer.

[bpb] har også forklart at særfond representerer spesielle budsjetter som er dedikert til bestemte formål og ikke er underlagt gjeldsbremsen, noe som er av stor interesse i dagens politiske situasjon.