Velferdsstat under press: Kiziltepe varsler farlige kutt!
Berlins sosialsenator Kiziltepe etterlyser investeringer i trygd, mens kansler Merz diskuterer sparing i innbyggernes penger.
Velferdsstat under press: Kiziltepe varsler farlige kutt!
Berlins sosialsenator Cansel Kiziltepe (SPD) har rettet skarp kritikk mot debatten om kostnadene ved trygdesystemer initiert av kansler Friedrich Merz (CDU). Hun advarer om at det å stille spørsmål ved velferdsstaten setter sosialt samhold i fare. I stedet for kutt etterlyser Kiziltepe investeringer i trygd, stabile pensjoner og bevaring av arbeidsplasser i økonomisk vanskelige tider. Din advarsel: Trygd må ikke bli et leketøy for partipolitisk innstrammingsretorikk. Kiziltepe ber også om oppmerksomhet på den økende konsentrasjonen av rikdom i samfunnet.
Friedrich Merz er av den oppfatning at sosiale reformer er nødvendige for å møte de høye kostnadene, spesielt med innbyggernes penger. Han uttalte at det eksisterende systemet ikke lenger er bærekraftig og kutt er i ferd med å bli uunngåelige. Merz hevder at Tyskland har levd over evne i årevis.
Konflikt om det føderale budsjettet for 2025
Debatten om det føderale budsjettet for 2025 er ekstremt kontroversiell gitt de planlagte rekordutgiftene på rundt 503 milliarder euro. Nesten 52 milliarder euro er planlagt for innbyggernes penger, noe som betyr en økning på rundt 5 milliarder euro sammenlignet med året før. Denne økningen skyldes økte levekostnader, høyere husleie og et stramt arbeidsmarked. Sosiale utgifter utgjør nesten 40 prosent av hele det føderale budsjettet, med det føderale arbeids- og sosialdepartementet som representerer det største utgiftsområdet på over 190 milliarder euro.
Unionen etterlyser innsparinger i innbyggernes penger og en reform av grunnleggende sikkerhet. Bakgrunnen for disse kravene er at en betydelig andel av innbyggernes stønadsmottakere anses som arbeidsdyktige og derfor bør integreres tettere i arbeidsmarkedet. CDU-politikere snakker om et «betydelig sparepotensial» og tar til orde for større differensiering mellom de som trenger det og de som er i stand til å jobbe.
Planlagte besparelser og sosiale risikoer
Den føderale regjeringen planlegger besparelser på mellomlang sikt i innbyggerytelsen og forventer besparelser på 1,5 milliarder euro for 2026 og ytterligere 3 milliarder euro for 2027. Sosiale foreninger advarer imidlertid om at mange mottakere av innbyggerstøtte lever under livsoppholdsnivået. Enslige forsørgere og familier er spesielt rammet av stigende priser og husleie. Kritikere understreker at det til tross for rekordstor pengebruk investeres for lite i sosial innovasjon og omsorg.
I tillegg er det planlagt 81,8 milliarder euro i nye lån i 2025, mer enn dobbelt så mye som året før. Denne finansieringen av velferdsstaten konkurrerer med andre politiske prioriteringer. Innbyggernes penger, som har erstattet den tidligere Hartz IV siden 2023, blir sett på som kritiske av unionen, med reformer som diskuteres inkludert strengere sanksjonspolitikk, raskere gjennomgang av eiendeler og boligkostnader og større jobbplassering.
Sosiale foreninger advarer innstendig om at mange menneskers livsgrunnlag er i fare på grunn av mulige kutt i innbyggernes ytelser og tilhørende besparelser.
Samlet sett viser dagens situasjon i diskusjonen om innbyggernes penger og trygdesystemer den dype spliden i den politiske debatten om fremtiden til velferdsstaten i Tyskland.
For mer informasjon om utviklingen og debatten om innbyggernes penger, besøk Süddeutsche.de og buerger-geld.org.