Elektrisitetsprisene fortsetter å stige: forbrukere og små og mellomstore bedrifter blir etterlatt!

Elektrisitetsprisene fortsetter å stige: forbrukere og små og mellomstore bedrifter blir etterlatt!

5. juli 2025 ble koalisjonskomiteen enige om en hjelpepakke for energiprisene. Til tross for dette tiltaket uttrykker Federal Association of the Energy and Water Industry (BDEW) skarp kritikk av de planlagte trinnene. Spesielt er det kritikk av at elavgiften ikke reduseres til EU-minimum, mens industri, landbruk og skogbruk fortsatt nyter godt. Private husholdninger og en rekke bedrifter står derimot tomhendte når det gjelder sammenlignbare lettelser, noe som øker bekymringen for de økende levekostnadene.

BDEW advarer også om at de planlagte tilskuddene til nettavgifter, som skal tre i kraft 1. januar 2026, må være juridisk bindende innen høsten 2023. Disse subsidiene avhenger i avgjørende grad av juridisk klarhet, og det gjenstår å se hvordan nettoperatørene vil redefinere nettavgiftene for industri og forbrukere. Informasjon om avlastning fra energileverandører skal også gis i tide.

Kritikk av økonomiske prioriteringer

Et sentralt kritikkpunkt er taket på gasslagringsavgiften, mens det mangler fokus på klimavennlige investeringer. Det planlagte spesialfondet på 10 milliarder euro årlig vil i stor grad kunne brukes til forbruk, noe som betyr at viktige investeringsprogrammer, spesielt innen hydrogenteknologi, vil komme under press. Elavgift og nettavgift spiller en betydelig rolle for kostnadene for forbrukere og bedrifter.

Høyere strømpriser reduserer kjøpekraften, noe som har en negativ innvirkning på levekostnadene. Energiintensiv industri nyter fortsatt godt av lavere avgifter, mens andre sektorer ikke får tilsvarende lettelser. BDEW ser et presserende press på regjeringen og parlamentet for å oppnå en mer balansert fordeling av byrden.

Reformforslag for å redusere nettavgiftene

For å redusere kostnadene for forbrukerne foreslår Agora Energiewende en rekke tiltak i en aktuell studie. Disse analysene viser at statlige tilskudd for å redusere nettavgiftene potensielt kan bli opptil 80 % lavere. Innsparinger i utbygging av strømnettet og reformer for mer effektiv nettdrift er påtrengende for å redusere den økonomiske belastningen.

Studien anbefaler tre nøkkeltiltak:

• Verwendung von Freileitungen statt Erdkabel beim Stromnetzausbau.
• Eigenkapitalbeteiligungen des Bundes zur Senkung der Investitionskosten für Netzbetreiber.
• Einführung dynamischer Netzentgelte für flexible Verbraucher, etwa für Elektrofahrzeuge und Wärmepumpen.

På sikt vil disse reformene kunne bidra til å holde nettverksrelaterte kostnader stabile og redusere den økonomiske belastningen på husholdningene. Det er foreløpig forventet at kostnadene uten tiltak kan øke med opptil 30 % i løpet av det neste tiåret. Prisen for en firemannshusholdning kan for eksempel stige fra 13 cent til 15 cent per kilowattime, noe som betyr ekstra årlige kostnader på 104 euro.

Samlet sett viser Agoras analyse at det føderale budsjettet kan spare rundt 160 milliarder euro innen 2045 gjennom disse reformene. Federal Network Agencys nåværende prosess for reform av nettverksavgiften er i høringsfasen, og studien inkluderer omfattende anbefalinger for kostnadsreduksjon for å sikre en rettferdig fordeling av kostnadene.

Disse funnene gjør det klart at den pågående diskusjonen må støttes av politikk så vel som av næringsliv og sivilsamfunn for å finne en bærekraftig løsning på utfordringene i energimarkedet.

For mer informasjon besøk nettsiden til Foreningskontor og Agora energiovergang.