Thiele-arvinger betaler rekord i arveavgift på fire milliarder euro!
Hans Hermann Thieles etterkommere betaler fire milliarder euro i arveavgift. Claudia Köhler etterlyser investeringer i bayerske samfunn.
Thiele-arvinger betaler rekord i arveavgift på fire milliarder euro!
Etterkommerne til den avdøde gründeren Heinz Hermann Thiele har overført et rekordbeløp med arveavgift til den frie delstaten Bayern. Totalt rant fire milliarder euro inn i Fristatens kasser, som regnes som den høyeste arveavgiften i Forbundsrepublikken Tysklands historie. Denne betalingen ble allerede angitt i et skatteanslag i mai 2025, f.eks Merkur rapportert. Det er et betydelig økonomisk bidrag i et år hvor det bayerske budsjettet har et volum på 76 milliarder euro.
Heinz Hermann Thiele, som døde i februar 2021, var majoritetsaksjonær i Knorr-Bremse og spilte en sentral rolle i bransjen som storaksjonær i Lufthansa og eiendomsinvestor. Hans totale eiendeler ble estimert til rundt 15 milliarder euro, noe som gjør Thiele til en av de rikeste menneskene i Tyskland. Hans arvinger, som overførte skatten i april 2023, blir konfrontert med arvestriden som oppsto mellom hans enke Nadia, sønnen Hendrik og bobestyreren Robin Brühmüller.
Arvetvister og familiestiftelser
Thieles forsøk på å organisere eiendelene sine i en familiestiftelse førte til spenninger i familien. Denne stiftelsen ble først anerkjent i 2023, noe som ytterligere forverret de eksisterende konfliktene om deling av arv. Nadia Thiele, gründerens enke, ble opprinnelig utpekt som forhåndsarving i testamentet og hadde håpet å få mer innflytelse på stiftelsens vedtekter, men hun lyktes ikke. Hun forsøkte å avsette Brühmüller, som fungerte som bobestyrer og hadde generell fullmakt. En søknad om oppsigelse mislyktes ved skifteretten i München i 2022.
I tillegg oppstår det ytterligere konflikter i familien. I 2015 ga sønnen Hendrik avkall på sin tvangsandel og brøt kontakten med faren. Sammen med søsteren Julia Thiele-Schürhoff, som sitter i stiftelsens representantskap og styre, motsetter han seg vedtakene til bobestyreren. Et forlik på 25 millioner euro, som Hendrik gikk med på i 2017, ble posthumt utfordret i retten gjennom innsigelsen, men mislyktes.
Bruk av arveavgift
Den økonomiske nedturen som skapes av arveavgiften reiser spørsmål om bruken. Claudia Köhler fra Miljøpartiet De Grønne appellerte til delstatsregjeringen om å bruke disse midlene til å investere i økonomisk slitende kommuner. Köhler etterlyser umiddelbar innføring av et andre tilleggsbudsjett for å la pengene flyte inn i nødvendige prosjekter for byer og kommuner. De tre milliardene euro fra arveavgiften kan være avgjørende for etablering og forbedring av infrastruktur og sosiale fasiliteter.
Denne utviklingen rundt Thieles arv understreker ikke bare kompleksiteten i arvesaker, men også muligheten for å bruke betydelige summer til å støtte offentlige prosjekter. I et år hvor forbundsstatenes arveavgiftsinntekter utgjorde nesten ti milliarder euro, er det avgjørende at slike inntekter brukes fornuftig for å sette lokale myndigheter i stand til å utvikle seg positivt.