Motstand mot avskaffelse av beregnet leieverdi: Hvem tjener egentlig på det?

Motstand mot avskaffelse av beregnet leieverdi: Hvem tjener egentlig på det?

Den forestående systemendringen i boligbeskatningen skaper heftige debatter blant næringslivets representanter. Mange næringsforeninger, spesielt fra fransktalende Sveits, er imot de planlagte endringene, som skal stemmes over 12. juli 2025. Motstanden er spesielt sterk da den vekker bekymring for bestillinger og energiomstillingen. Kjernen i dette er opphevelsen av den kalkulerte leieverdien, som betyr at fiktive leieinntekter ikke lenger skal beskattes. Det er imidlertid foreslått endringer i fradrag som gir betydelig bekymring.

Det planlagte nye systemet ville medføre at gjeldsrenter og underholdsfradrag ikke lenger kunne kreves. I tillegg vil fradrag for klimavennlige investeringer ikke lenger gjelde, noe som er en bekymringsfull utvikling for mange kritikere. Christoph Schaer, direktør i Suissetec, bekreftet dannelsen av en allianse av næringsforeninger og sivile politikere som er forpliktet til å si nei til reformen. Alliansen, som kaller seg «Commercial Alliance for Restructuring Stop-No», lanserer sin kampanje i august. Den gjør oppmerksom på den potensielle negative påvirkningen tap av fradrag kan ha på viktige investeringer i bygningsmassen.

Økonomiske konsekvenser og politiske reaksjoner

De økonomiske konsekvensene av systemendringen er anslått til rundt 1,7 milliarder franc. Dette skaper bekymring i både næringsliv og politikk. Den sveitsiske bransjeforeningen, ledet av Urs Furrer, argumenterer for at eiere vil tjene på avskaffelsen av den beregnede leieverdien. Det er imidlertid tvil i fransktalende Sveits om eierne faktisk vil bruke pengene som er spart til oppussing. En betydelig del av befolkningen ser ut til å være klar over risikoen knyttet til prosjektet.

Noen huseierforeninger i fransktalende Sveits anbefaler til og med å ikke ta i bruk et slagord, mens en annen forening går inn for et klart nei. Motstand kommer ikke bare fra næringslivet, men også fra venstresiden og kantonene, noe som polariserer det politiske landskapet ytterligere.

Link til eiendomsskatt

Avstemningen om eiendomsskatten på andreeiendommer er nært knyttet til den planlagte systemendringen. Et nei til eiendomsskatten kan også bety slutten på reformplanene. Denne sammenhengen skaper ytterligere usikkerhet og øker diskusjonene i befolkningen. I prinsippet er Forbundsrådet åpent for å reformere beskatningen av boligeierskap, men bare hvis den er balansert og rimelig.

Politikere er klar over at beregnet leieverdibeskatning har vært kontroversiell i årevis, spesielt blant huseiere. Etter lang diskusjon og flere runder i rådene, skal det nå tas stilling til hvordan reformen faktisk skal gjennomføres. Den klare avvisningen av ulike foreninger tyder på at en dypere undersøkelse av bekymringene til befolkningen og økonomien er nødvendig.

Den føderale resolusjonen om innkreving av en spesiell eiendomsskatt, som også skal stemmes over, ble godkjent av begge kamre med et flertall av ja-stemmer. Denne grunnlovsbestemmelsen er imidlertid underlagt obligatorisk folkeavstemning, noe som betyr at det kreves dobbelt flertall for vedtak. Resultatet av avstemningene er derfor ventet i spenning.

Oppsummert tegner det seg et komplekst bilde i Sveits, hvor både økonomiske og sosiale faktorer spiller en avgjørende rolle for fremtidig boligbeskatning. Hvorvidt reformen til slutt vil bli vedtatt er usikkert frem til avstemningen i september 2025.

Ytterligere informasjon om bakgrunnen finner du på SRF og ESTV.