Fremtidens melkeproduksjon: Digital fjøsmodernisering i full gang!

Fremtidens melkeproduksjon: Digital fjøsmodernisering i full gang!

Moderniseringen av "DDR-stallene" for å forbedre besetningsforvaltningen er et banebrytende prosjekt som blir presset frem av Friedrich Buschsieweke. Med tydelig fokus på digitale teknologier inkluderer satsingen blant annet en ny melkestall og et innovativt besetningsforvaltningsprogram. Dette programmet hjelper til med å strømlinjeforme driften og eliminere bryderiet med papirarbeid ved å effektivt fange og lagre dyredata, noe som gir direkte tilgang. De Elite magasin rapporterer at ved å bruke en aktivitetssensor for å detektere brunst, sendes viktige data til DairyComp-systemet som automatisk rapporterer brunstige kyr for valg i melkekarusellen.

Den innovative teknologien har også praktiske anvendelser på stallkontoret. En dyreliste for insemineringsformål skrives automatisk ut. I tillegg foregår det intensiv dataevaluering, som hjelper bøndene med å implementere strategier for å forbedre melkeproduksjonen. Et tilpasningsdyktig system som tar hensyn til gruppeendringer i laktasjonen har vist at kyr kan miste 2-3 liter melk etter et skifte. For å minimere dette ble kyrne optimalisert og tildelt en ny gruppe kun én gang per laktasjon.

Optimalisering av dyrehold

Et annet avgjørende punkt i moderne melkeproduksjon er etableringen av spesielle grupper, som en høyytelsesgruppe og en gruppe dyr som er i ferd med å tørke. Det ble også etablert en fast gruppe for å holde kvigene stressfrie. Fôringen til de tørre kyrne er også justert: disse dyrene fôres med sure salter over en periode på 17 dager, mens kvigene trenger lengre tid. Disse strategiene er basert på forskning som viser en sammenheng mellom inngangsprestasjoner og kalvingsvekt hos førstelakterende kyr.

I tillegg er det fokus på oppdrett av ungfe slik at ingen kviger som veier mindre enn 640 kg kalver. Jan von Witzleben rapporterer i ett DLG-hefte at ungfe blir inseminert når de veier 390 kg og gjennomsnittlig førstekalvingsalder er 23,1 måneder. I fremtiden planlegges en ny stall for kalver for å sette kursen for vellykket besetningsforvaltning også i dette området.

Digitale teknologier i bruk

For å støtte dyrehelsen brukes digitale teknologier for å måle drøvtyggingsaktivitet. Disse målingene er avgjørende fordi endringer i drøvtyggingsadferd
peke på mulige helseproblemer. Teknologier som akselerasjonssensorer, bevegelsessensorer for å registrere spisetid og alarmmeldinger ved avvikende verdier blir stadig viktigere. Avvik i drøvtyggingstid på mer enn 45 minutter per dag krever umiddelbar kontroll av dyrene. Disse digitale verktøyene gir en verdifull database for dyrevelferd og fôringsoptimalisering.

Et annet aspekt er temperaturovervåking, som gjøres gjennom øremålinger eller bolustemperaturmålinger. En forhøyet kjernekroppstemperatur over 39,5 °C kan tyde på sykdom, som er spesielt aktuelt etter kalving. Automatisk temperaturmåling gjør daglig overvåking mye enklere.

Sanntidsplasseringen av individuelle dyr ved hjelp av "ku sat navs" sparer tid og gjør det mulig å oppdage atferdsavvik på et tidlig stadium. Dette er spesielt gunstig for gårder med store besetninger og eksterne arbeidere.

Kombinering og evaluering av de innsamlede dataene til en spesifikk indeks for tidlig oppdagelse av sykdomsrisiko er avhengig av sammenhengen mellom faktorer som melkereduksjon, vekttap og endringer i drøvtyggingsaktivitet. Fra denne verdifulle informasjonen kan nye instruksjoner utledes for å forbedre dyrenes velferd og øke produktiviteten.