Finanspakke på milliarder dollar: Hessen står overfor avgjørende reformer!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Forbundsdagen har godkjent en finanspakke verdt milliarder som fremmer investeringer i Hessen og krever reformer.

Der Bundestag hat ein milliardenschweres Finanzpaket beschlossen, das Investitionen in Hessen vorantreibt und Reformen fordert.
Forbundsdagen har godkjent en finanspakke verdt milliarder som fremmer investeringer i Hessen og krever reformer.

Finanspakke på milliarder dollar: Hessen står overfor avgjørende reformer!

Forbundsdagen vedtok en vidtrekkende endring av Grunnloven med to tredjedels flertall for å muliggjøre en økonomisk pakke verdt milliarder til forsvar og infrastruktur. Pakken, som inkluderer ny gjeld med et volum på opptil én billion euro, inkluderer blant annet lettelse av gjeldsbremsen for områder som forsvar og klimavern.

For at finanspakken skal tre i kraft, kreves det fortsatt godkjenning fra forbundsrådet, som ventes fredag. Dersom de nødvendige stemmene innhentes, kan Hessen få gjeldsrom på rundt 1,15 milliarder euro årlig. 100 milliarder euro av spesialfondet er øremerket infrastruktur, noe som vil bety rundt 750 millioner euro per år for Hessen over en periode på ti år.

Reaksjoner fra næringslivet og fagforeningene

De hessiske næringsforeningene og fagforeningene uttrykker ulike meninger om den nye finanspakken. Association of Hessian Business Associations (VhU) og kjemisk industri etterlyser klare reformer i tillegg til de planlagte investeringene. Dirk Meyer, administrerende direktør i HessenChemie, understreker at gjeldsfinansierte programmer alene ikke er nok, mens Wolfgang Große Entrup, administrerende direktør i Kjemisk industriforening, etterlyser kostnadsreduksjoner og strukturreformer.

Dirk Pollert fra VhU understreker også at ny gjeld må følges av sparing og reformer. Samtidig vurderte fagforeningene, representert ved Michael Rudolph, reformen av gjeldsbremsen positivt, selv om det også her kreves fokus på investeringer i rimelige boliger, helsevesen og utdanning.

Endringen i grunnloven, som krever to tredjedels flertall, innfører en ny artikkel 143h, som skal regulere låneopptak til spesialfondet. Det er også lagt opp til at land skal kunne ta på seg ny gjeld på inntil 0,35 prosent av bruttonasjonalproduktet, som tilsvarer rundt 15 milliarder euro. Det er imidlertid juridiske usikkerhetsmomenter når det gjelder grunnlovsendringene og deres virkninger på delstatsretten, noe som utgjør utfordringer for de føderale statene.

Hele situasjonen viser at utviklingen rundt finanspakken ikke bare er preget av godkjenning i Forbundsdagen og Bundesrat, men også er ledsaget av en rekke krav og bekymringer fra ulike interessegrupper, som: hessenschau.de og zdf.de rapportere.