Kryptorevolusjon: Gemini og Coinbase søker om EU-lisenser!

Kryptorevolusjon: Gemini og Coinbase søker om EU-lisenser!

Kryptobørsene Gemini og Coinbase har nå søkt om lisenser for å operere i EU. Dette tiltaket er i tråd med EUs Markets in Crypto Assets (MiCA)-forordning, som har som mål å skape enhetlig regulering innen EU. Gemini søker godkjenning på Malta, mens Coinbase venter på en lisens i Luxembourg. En Coinbase-talsperson beskrev Luxembourg som et "respektert globalt finanssenter", men kommenterte ikke detaljene i søknaden. Dermed følger Gemini og Coinbase eksemplet med andre store børser som også ønsker å operere innenfor MiCA. For eksempel fikk Bybit nylig godkjenning til å operere i Østerrike, og Binance oppdaterte sine prosesser i Polen for å overholde MiCA-regelverket.

MiCAs regelverk trådte i kraft i juni 2024, mens full implementering først skjedde i desember samme år. European Securities and Markets Authority (ESMA) har nå utstedt endelige retningslinjer for EUs medlemsland. Hovedmålet med MiCA-forordningen er å styrke investorbeskyttelsen og fremme finansiell stabilitet i unionen. Likevel er det bekymringer rundt regelverket rundt stablecoins da de gir mye rom for tolkning og usikkerhet.

Tvist om stablecoins

En kontroversiell bestemmelse i MiCA krever at stablecoin-utstedere holder en "betydelig" del av reservene sine i europeiske banker. Tether har avvist dette, noe som gir næring til debatten om fremtiden til slike kryptoaktiva. Likevel ble minst ti andre stablecoins, inkludert de fra Circle, Crypto.com og Société Générale, godkjent under MiCA. Patrick Hensen, administrerende direktør i Circle, rapporterte at 10 selskaper i EU har fått lov til å drive stablecoins siden februar.

Indikasjoner tyder imidlertid på at bruken av stablecoins under MiCA er lav. Spesielt i Italia har det ifølge Fabio Panetta blitt bemerket at MiCA ikke har ført til en betydelig spredning av stablecoins. I stedet har markedsaktørenes interesse skiftet til «depot- og handelstjenester».

Regelverk og utfordringer

MiCA-forordningen tar sikte på risikobasert regulering og fremmer dermed innovasjon innen distribuert reskontroteknologi. Et sentralt element i MiCA er at leverandører av kryptoaktiva nå er pålagt å produsere en hvitbok og sende denne til regulatoriske myndigheter. Det kreves autorisasjon for offentlig tilbud av e-penge-tokens og aktiva-refererte tokens, og tjenester som involverer kryptoaktiva er underlagt autorisasjon.

I Tyskland, for eksempel, må mange transaksjoner med kryptoaktiva innhente denne tillatelsen fra de nasjonale tilsynsmyndighetene. De europeiske tilsynsmyndighetene, inkludert BaFin, implementerer allerede aktivt de tekniske regulerings- og implementeringslovene og retningslinjene for MiCA for både å sikre investorbeskyttelse og gi rettssikkerhet for innovasjon i kryptosektoren. Det vil også bli opprettet et offentlig tilgjengelig register som dokumenterer rapportene fra leverandører av kryptoaktiva.

MiCA definerer tre kategorier av kryptoaktiva: e-penge-tokens, eiendel-refererte tokens og nytte-tokens. Vanlige kryptovalutaer som Bitcoin og Ethereum faller inn under denne forskriften, mens sikkerhetstokens og NFT-er generelt ikke dekkes. Tilbydere med mer enn 15 millioner aktive brukere regnes som betydelige aktører og er underlagt strengere krav og kontroller.

De nye forskriftene mot hvitvasking av penger, inkludert «Reiseregelen», blir også implementert over hele EU og krever at brukere identifiseres når de overfører penger. Dette gjelder også transaksjoner mellom "vertsbaserte" og "uvertsbaserte lommebøker", spesielt for beløp over 1000 euro. Som markedsutviklingen viser, står kryptobørser nå overfor utfordringen med å navigere i et dynamisk og stadig skiftende regulatorisk miljø.