Etter valgseieren krever den hessiske økonomien reformer for en ny kurs!

Etter det føderale valget ber hessiske næringsforeninger og fagforeninger om omfattende reformer for å møte de økonomiske utfordringene. Wolf Matthias Mang, president i Association of Hessian Business Associations (VhU), gratulerte unionen med valgseieren og uttrykte beklagelse over FDPs avgang. Han presser på for raske koalisjonssamtaler for å danne en regjering som er i stand til å handle, ettersom de økonomiske forholdene er vanskelige.

Hessen-økonomien viste minimal vekst på 0,2 % i første halvdel av 2024, mens hele Forbundsrepublikken registrerte en nedgang på 0,2 %. Kjemisk industriforening advarer om at «smelteverket står i brann» og ber om ny regjering innen påske. Næringsforeninger presser på for vidtrekkende reformer som inkluderer å kutte byråkratiet, kutte skatter og senke energiprisene. Energiprisene i Hessen falt med nesten 6 % i fjor, noe som er en positiv utvikling.

Oppfordrer til reformer og investeringer

The Hessian Chamber of Industry and Commerce understreker behovet for stabile rammebetingelser, som er avgjørende for investeringer og innovasjoner. Fagforeningen DGB Hessen-Thuringia krever derimot større statlige investeringer i infrastruktur og arbeidsplasser samt en reform eller avskaffelse av gjeldsbremsen for å skape mer økonomisk rom for nødvendige investeringer.

Mens arbeidsgiverrepresentantene tar til orde for å opprettholde gjeldsbremsen og øke statlige innstramminger, foreslår Ulrich Kater, sjeføkonom i Dekabank, midlertidig å lempe på gjeldsbremsen for å kunne finansiere en omfattende reformpakke. Kater understreker viktigheten av en tydelig forpliktelse til økonomisk vekst.

Gjeldsbrems i fokus for økonomer

I en bredere sammenheng omhandlet en diskusjon om gjeldsbremsen det kollapsede budsjettet ved utgangen av 2023. Fem økonomer foreslår en reform av gjeldsbremsen som dekker flere aspekter. Denne reformen krever lengre låneopptak for å gi den føderale regjeringen mer tid til å håndtere eksterne sjokk. I tillegg bør gjeldsrammen gjøres mer variabel, avhengig av gjeldsgraden.

Med en gjeldsgrad under 60 % av BNP kan et strukturelt underskudd på opptil 1 % av BNP tillates. Reformen har som mål å øke fleksibiliteten i finanspolitikken uten å sette bærekraften i offentlige finanser i fare. Forslagene har for det meste fått positive tilbakemeldinger fra økonommiljøet, med noen kritikere som kritiserer mangelen på øremerking for ny gjeld.

Les mer om detaljene her hessenschau.de og capital.de.