Livshistorier til de fordrevne: Foredrag i Markt Schwaben!

Livshistorier til de fordrevne: Foredrag i Markt Schwaben!

19. mai vil et foredrag av Willi Beck finne sted i Markt Schwaben lokalhistoriske museum, som skal ta for seg flyktningproblematikken etter slutten av andre verdenskrig. Under tittelen «80 år etter slutten av andre verdenskrig i Europa – fordrevne kommer til Markt Schwaben og blir tatt opp i brakkene» starter foredraget kl. 18.30. Merkur melder at Beck vil belyse konsekvensene av det tyske nederlaget for de etniske tyske befolkningsgruppene fra øst og sørøst i Europa. Fokus for foredraget er flukt, utvisning og mottak av flyktninger i Markt Schwaben og levekår og vanskeligheter knyttet til deres skjebne i etterkrigstiden.

Et sentralt tema vil også være den historiske betraktningen av utvandringen av tyskere til sørøst-europeiske områder, eksemplifisert ved Donau-schwabernes skjebne. Beck vil gjøre foredraget ikke bare informativt, men også med humoristiske og gjennomtenkte bidrag på dialektene i flyktningbrakka.

Historisk bakgrunn og minnedager

Minnene om flukt og utvisning blir spesielt aktive på ulike minnedager, som 40-årsdagen for overgivelsen av det tyske riket 8. mai 1945. Den dagen holdt Richard von Weizsäcker en viktig tale i Forbundsdagen der han minnet de fordrevne. bpb Han gjorde det klart at de fordrevnes kjærlighet til hjemlandet ikke var revansjisme og ba om forståelse for deres skjebne. Weizsäcker tok også til orde for permanent sikkerhet for de fordrevne og avviste en revisjon av Tysklands østgrense.

De bilaterale avtalene mellom Tyskland og Polen, som grenseavtalen undertegnet i november 1990 og god naboavtalen i juni 1991, avsluttet en langvarig konflikt og bekreftet rettighetene til tyskere som bodde i Polen. Disse trinnene bidro til at integreringen av flyktninger og fordrevne i det tyske samfunnet ble sett på som vellykket, og byrdeutjevningen fra 1952 ble sett på som den avgjørende begynnelsen på økonomisk og sosial integrasjon.

Aktuelle utviklinger og utfordringer

Likevel har diskusjonen om flukt og utvisning opplevd en marginalisering i offentlig oppfatning de siste tiårene. Mens tysk historisk stipend begynte å håndtere utvisningen på et tidlig stadium, har mental mestring av tapet vært utilstrekkelig frem til i dag. Særlig på 1970-tallet, under den sosial-liberale koalisjonen, vokste det frem en ny østpolitikk som tok sikte på å normalisere forholdet.

Krisen i fordrevnes organisasjoner falt sammen med en gjenopplivning av temaet flukt og utvisning i offentligheten, noe som førte til nye tilnærminger innen forskning, spesielt etter Murens fall i 1989/90. Nåværende forskning og internasjonale samarbeid fremmer i økende grad forståelse og omfattende belysning av temaet. I tillegg fortsetter både den tyske minoriteten i Polen og spørsmålet om utvisning i Tsjekkia å være følelsesmessig og politisk belastet.