Digital Services Act (DSA): Finansekspert krever god implementering innen 2024
I følge en rapport fra netzpolitik.org planlegger den føderale regjeringen å implementere Digital Services Act (DSA) senest i februar 2024. DSA ble vedtatt av EU for å gi brukerne flere rettigheter over nettjenester. Dette inkluderer for eksempel å etablere bedre klageprosedyrer og åpenhetsforpliktelser for tjenesteleverandører. Målet er å skape et trygt og pålitelig nettmiljø. Federal Association of Consumer Organizations (VZBV) har nå presentert et posisjonspapir og en rapport som tar for seg implementerings- og anvendelsesspørsmål av DSA fra forbrukerens perspektiv. Et sentralt aspekt er spørsmålet om tilsynsstrukturen. DSA krever at hvert EU-land har en koordinator for digitale tjenester...

Digital Services Act (DSA): Finansekspert krever god implementering innen 2024
I følge en rapport fra netzpolitik.org planlegger den føderale regjeringen å implementere Digital Services Act (DSA) senest i februar 2024. DSA ble vedtatt av EU for å gi brukerne flere rettigheter over nettjenester. Dette inkluderer for eksempel å etablere bedre klageprosedyrer og åpenhetsforpliktelser for tjenesteleverandører. Målet er å skape et trygt og pålitelig nettmiljø.
Federal Association of Consumer Organizations (VZBV) har nå presentert et posisjonspapir og en rapport som tar for seg implementerings- og anvendelsesspørsmål av DSA fra forbrukerens perspektiv. Et sentralt aspekt er spørsmålet om tilsynsstrukturen. DSA fastsetter at hvert EU-land utnevner en koordinator for digitale tjenester, med det spesifikke ansvaret overlatt til medlemslandene. VZBV foretrekker en struktur med én myndighet der én tilsynsmyndighet er ansvarlig for alt. Skulle det likevel oppstå en flermyndighetsstruktur, er det vesentlig å opprette et sentralt klagekontor for brukerne.
For å unngå myndighetskonflikter bør det fastsettes lovbestemmelser om obligatoriske konsultasjons- og samordningsprosesser mellom myndigheter. I tillegg er myndighetens uavhengighet av stor betydning, både fra politikken og fra økonomien. Dette kan for eksempel oppnås gjennom inkompatibilitetskrav som i loven mot konkurransebegrensninger.
VZBV krever også at myndigheten utarbeider jevnlige aktivitetsrapporter for å skape tillit. Disse rapportene bør gå utover EUs minimumskrav og inneholde informasjon om brudd og bøter. Myndigheten bør også drive et omfattende PR-arbeid og informere brukere om status på klagen deres, inkludert resultatene av gjennomgangen.
Et annet viktig aspekt gjelder tilgang til data fra nettjenester for forskningsformål. Denne tilgangen må utformes slik at den er praktisk for å hindre tjenesteleverandører i å unndra seg avsløring ved å sitere forretningshemmeligheter. I tillegg bør akkrediteringsprosessen sikre at ikke-statlige organisasjoner og vitenskap har rask tilgang til de forespurte dataene.
Implementeringen av DSA og hensynet til de ovennevnte kravene i VZBV har potensielle effekter på både markedet og forbrukerne. Effektiv implementering av DSA kan føre til forbedret beskyttelse for brukere og skape et tryggere nettmiljø. Samtidig må kravene i DSA implementeres av tjenesteleverandører, noe som kan føre til endringer i deres forretningsmodeller og praksis.
Kilde: Ifølge en rapport fra netzpolitik.org, rapporterer som netzpolitik.org
Les kildeartikkelen på netzpolitik.org