Statlige beredskapstiltak mot høye energikostnader forlenget til 2024: Påvirkning på økonomien

Statlige beredskapstiltak mot høye energikostnader forlenget til 2024: Påvirkning på økonomien

I følge en rapport fra www.sueddeutsche.de, har EU-kommisjonen gått med på å tillate statlige nødtiltak mot høye energikostnader frem til sommeren 2024. Dette gjør at EU-landene kan refundere selskaper for deler av merkostnadene for energi i lengre tid enn opprinnelig planlagt. Statsstøttereglene ble lempet på i kjølvannet av det russiske angrepet på Ukraina for å dempe de økonomiske konsekvensene. Berlin aksjonerte for en fornyet utvidelse av det «midlertidige kriserammet», som betyr at tiltak som gass- og elektrisitetspristaket teoretisk kan opprettholdes.

Økonomiminister Robert Habeck uttrykte imidlertid tvil om det fortsatt ville være nok penger tilgjengelig for disse nødtiltakene etter en avgjørelse fra den føderale konstitusjonelle domstolen. Retten forbød senere å omdisponere Corona-lån til klimabeskyttelse og modernisering av industrien, noe som førte til et økonomisk hull på 60 milliarder euro i klima- og transformasjonsfondet. Det er fortsatt uklart hvordan trafikklyskoalisjonen vil fylle dette hullet.

EU-kommisjonen utvider også tiltak for å dempe konsekvensene av sanksjoner og andre effekter av krig for bedrifter. Berørte selskaper kan forvente støttebeløp som kan være på opptil 2,25 millioner euro, avhengig av sektor.

Disse statlige krisetiltakene og finansieringsusikkerhetene kan ha betydelig innvirkning på markedet. Bedrifter kan fortsette å dra nytte av offentlig støtte, noe som kan påvirke konkurranseevne og prissetting. Finansieringsusikkerhet kan også påvirke investeringer og innovasjon i energisektoren. Forbrukere kan bli påvirket av markedsvridninger forårsaket av statlig inngripen og møte høyere energikostnader dersom usikkerheten om finansiering fortsetter.