Borgernes penger: Nesten 50 % utlendinger – virkelighet eller myte om hengekøyen?

Borgernes penger: Nesten 50 % utlendinger – virkelighet eller myte om hengekøyen?

Temaet borgernytte er for tiden i fokus for offentlig diskusjon, spesielt i forhold til det høye antallet utenlandske stønadsmottakere. Nesten halvparten av de 5,7 millioner innbyggerstøttemottakerne i Tyskland, eller mer presist 2,7 millioner, har utenlandsk pass. Dette tallet har økt betydelig sammenlignet med 2021, da rundt 2 millioner utlendinger mottok Hartz IV-fordeler. Spesielt den russiske angrepskrigen mot Ukraina fører til en økning i antall utenlandske mottakere av borgerstøtte, ettersom ukrainske flyktninger kan søke om statsborgerstøtte uten først å måtte gå gjennom asylprosedyren. Dette er et direkte resultat av situasjonen som har sett at over 1 million mennesker har flyktet fra Ukraina til Tyskland siden krigens begynnelse, hvorav 65 % mottar borgerstøtte. CitizensMoney.org.

I denne sammenheng har Hans Böckler-stiftelsen kritisert den generelle oppfatningen om at innbyggernes penger hovedsakelig er en «sosial hengekøye» for utlendinger. Hun understreker at kun 4 % av innbyggernes stønadsmottakere mottar stønad urettferdig. Utlendinger har kun rett til statsborgerskapspenger hvis de oppfyller spesifikke vilkår, som for eksempel å komme fra et EU-land eller EØS og tidligere ha vært ansatt. Asylsøkere får midlertidig lavere ytelser, men disse kan endre seg over tid.

Andel utenlandske mottakere av borgerytelse

Tallene er alarmerende: rundt 41,6 % av personer fra asylland er for tiden registrert som arbeidsledige, andelen blant ukrainske flyktninger er 31,7 %. Dette viser utfordringene knyttet til integrering av flyktninger. Hindrer som godkjenning av kvalifikasjoner, kompatibilitet mellom arbeid og barnepass samt språkbarrierer er nøkkelfaktorer som gjør integrering på arbeidsmarkedet vanskeligere. Tyskland har en «språk først»-tilnærming, noe som gjør det vanskelig å starte arbeidet raskt. Midt i disse vanskelighetene er det mindre sannsynlig at utenlandske mottakere av statsborgerskapsfordeler mottar sanksjoner: bare 0,5 % av de 1,9 millioner arbeidstakerbare mottakerne var under sanksjoner i februar 2025.

I 2023 mottok rundt 2,6 millioner utlendinger og 2,9 millioner tyskere statsborgerstøtte. Dette representerer en økning på 100 000 utenlandske stønadsmottakere sammenlignet med begynnelsen av 2023. Kritikken mot tysk migrasjonspolitikk blir stadig sterkere. Politiske aktører som Sahra Wagenknecht etterlyser reformer og kutt i innbyggernes ytelser. Hun argumenterer for at tilgangen til sosiale tjenester for migranter bør begrenses for bedre å kunne håndtere utfordringene med integrering. Dette møtes imidlertid med motsetninger fra forskere som understreker suksessene til dagens integreringspraksis.

Økonomiske usikkerhetsmomenter og politiske reaksjoner

Rundt 800 000 innbyggeres stønadsmottakere mottar tilleggsstønad fordi arbeidsinntekten ikke er tilstrekkelig. Spesielt kansler Olaf Scholz sin uttalelse om at det er 266.000 ukrainske flyktninger med jobb i Tyskland gjør det klart at til tross for alle utfordringene, tas det positive grep. Enzo Weber fra IAB påpeker at målrettede språk- og kvalifikasjonstilbud er vellykkede og bidrar til integrering.

Kontroversene rundt innbyggernes penger og deres innvirkning på migrasjonspolitikken er langt fra over. Med pågående debatter om integrering, arbeidsmarked og sosiale ytelser, gjenstår det å se hvordan politiske tiltak vil utvikle seg i fremtiden. Innbyggernes penger, etterfølgeren til Hartz IV, vil helt sikkert være en sentral del av denne diskusjonen i de kommende månedene og årene.