Byråkratisk tvist: 98-åringen må gi livsbevis for blind nytte!

Byråkratisk tvist: 98-åringen må gi livsbevis for blind nytte!

En aktuell sak fra Hessen har satt fokus på utfordringene med byråkratiske krav til pårørende til personer med synshemming. Statens velferdsforening i Hessen (LWV) krever jevnlig livsbevis for utbetaling av blindytelse, noe som har ført til en strid om beviskravene. Saken gjelder 98 år gamle Hannelore Damm, som lider av alvorlig synstap på grunn av aldersrelatert makuladegenerasjon og mottar 167 euro i blindytelse per måned.

Din sønn, Klaus Damm, søkte om blindhetsstønad i september 2024 etter råd fra øyelegen og fikk raskt et positivt vedtak. Etter at moren hans ble klassifisert i omsorgsnivå 3, informerte han LWV om endringen. Men i mai 2025 mottok Klaus Damm et spørreskjema der han skulle bekrefte informasjon om morens syn, omsorgsnivå og livsbevis. LWV krevde offisiell bekreftelse fra en myndighet, en lege eller en bank for å gi bevis på liv.

Byråkratiske hindringer

Til tross for frigjøring av beboerregistreringskontoret fra taushetsplikt, som Klaus Damm ba om, godtok ikke LWV dette. Han fikk til slutt bekreftelse fra morens lege, noe som imidlertid tydet på betydelige byråkratiske hindringer. En talsmann for LWV forklarte at disse strenge kravene er nødvendige for å forhindre forsøk på svindel. I 2023 og 2024 var det gjenvinningskrav i Hessen på henholdsvis 313 000 euro og 273 000 euro, noe som kan tilskrives urapporterte dødsfall til de som har rett til blinde ytelser.

Blindstønaden i Hessen er en fast stønad som gis avhengig av gjenværende synsnivå. Blinde som har mindre enn to prosent syn får 757 euro per måned. Ved døvblindhet øker dette beløpet til 1 514 euro. For de med alvorlige synshemninger, inkludert Hannelore Damm, er blindtilskuddet 227 euro, selv om denne summen er tatt i betraktning pleiepengene.

Ytterligere justeringer

Tilpasningene som gjøres ved mottak av omsorgstjenester er også spesielt relevante. Mens pleiepenger fullt ut motregnes av arbeidsgiveransvarsforsikringsforeningen mot blindepengene, er dette ikke tilfellet med pleiepenger etter § 64a SGB XII, hvor 70 prosent av blindetilskuddet tas med i beregningen. Videre kan blindtilskuddet reduseres i visse tilfeller, for eksempel dersom det mottas tilleggsstønad fra staten.

Saken om Hannelore Damm og hennes sønn illustrerer ikke bare de byråkratiske kravene, men også de følelsesmessige og praktiske utfordringene som familier til mennesker med synshemming møter. Denne saken viser tydelig hvor viktig tydelig kommunikasjon og hensiktsmessig støtte er for berørte familier. Merkur rapporterer at slike byråkratiske hindringer ofte har ført til forvirring tidligere og bør unngås i fremtiden.

Samlet sett belyser denne saken behovet for reformer i håndteringen av tjenester til synshemmede og reiser spørsmålet om å forenkle byråkratiske prosedyrer slik at de berørte og deres pårørende ikke utsettes for unødig belastning. Markedet understreker at det viktigste er den menneskelige komponenten for å finne bærekraftige løsninger på slike problemer.