De føderale og statlige myndighetene står overfor en sykepleiereform: et gap på milliard dollar truer!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Den 7. juli 2025 vil de føderale og statlige myndighetene forhandle om omsorgsreformer for å stabilisere sosial omsorgsforsikring i Tyskland.

De føderale og statlige myndighetene står overfor en sykepleiereform: et gap på milliard dollar truer!

Forhandlingene mellom de føderale og statlige myndighetene om grunnleggende reformer av langsiktig omsorgsforsikring vil begynne i Berlin 7. juli 2025. Disse første møtene i føderal-statskommisjonen for sykepleiereform finner sted på bakgrunn av alarmerende økonomiske utsikter. Ifølge Federal Audit Office står sykepleiefondene overfor et økonomisk gap på 12,3 milliarder euro innen 2029. Allerede i 2024 hadde sosial langtidsforsikring et underskudd på 1,54 milliarder euro, og i første kvartal 2025 var underskuddet på rundt 90 millioner euro, til tross for en økning på 2 prosentpoeng.

Det er mange som er forsikret i sosial pleieforsikring (SPV); Rundt 73,3 millioner mennesker i Tyskland, det vil si rundt 90 % av befolkningen, er registrert der. Økningen i pleietrengende er også bekymringsfull: I desember 2023 ble nesten 5,7 millioner mennesker registrert som pleietrengende, en økning på 730 000 sammenlignet med 2021. I denne sammenheng kritiserer viktige sammenslutninger av de berørte, som BAGSO, SoVD og VdK, at deres stemmer ikke blir hørt i reformprosessen. De krever at bekymringene til pleietrengende og deres pårørende tas med i forhandlingene.

Finansieringsproblemer og forslag til reformer

Ekspertene advarer om at uten tidlige tiltak, som større økonomisk involvering fra føderale og statlige myndigheter, kan det være en risiko for betydelige reduksjoner i ytelsene. Føderal helseminister Nina Warken understreker behovet for å skape insentiver for privat tilbud. Den gjør det klart at uten ytterligere midler fra budsjettdiskusjonene i Forbundsdagen fra januar 2026, ville en økning i bidrag være uunngåelig.

Debatten er i tillegg drevet av forslag fra Federal Association of German Employers (BDA og andre arbeidsgiverforeninger), som foreslår en reduksjon i ytelsesrettigheter for de som trenger omsorg i det første året av omsorgen. En slik "venteperiode" kan, anslås, muliggjøre årlige besparelser på over 6 milliarder euro. Anja Piel, en representant for den tyske pensjonsforsikringen, kritiserte imidlertid disse planene som uholdbare.

Nødvendige tiltak for avlastning

I stedet for innsparinger gjennom stønadskutt, etterlyser sosialforeningen VdK en solid omfattende omsorgsforsikring som omfatter alle typer inntekter. Diakonie Deutschland ser også behovet for en omfattende langtidsforsikring med begrenset egenandel. Særlig bør det settes tak på personlige bidrag i døgnbehandling, mens skattetilskuddet til omsorg bør gjeninnføres. De lovpålagte helsetrygdekassenes landsforbund varsler at de eksisterende finansieringsproblemene ikke må utsettes lenger inn i fremtiden.

Et annet alarmerende tall gjelder den økonomiske byrden av ikke-forsikringsytelser, som belaster SPV med rundt 15 milliarder euro årlig. I tillegg er den føderale regjeringen forpliktet til å refundere sykepleieforsikringsselskapet 5,2 milliarder euro for koronakostnader, men viser foreløpig ingen intensjon om å tilbakebetale det.

Midt i disse utfordringene ser et av de sentrale punktene i de pågående forhandlingene ut til å være inkluderingen av stemmene til de berørte og interessegruppene. Statsråd Warken har lovet å fokusere på dette aspektet. Den banebrytende reformprosessen blir sett på som avgjørende for finansiell stabilisering av langtidsforsikring i møte med demografiske endringer.

Konklusjon: Utfordringene er store og reformprosessen er under press – både økonomisk og sosialt. De neste trinnene vil være avgjørende for fremtiden til langsiktig omsorgsforsikring i Tyskland.

For mer informasjon se: unge verden og daglige nyheter.