Forsyningsgapet i tysk helsevesen – tall, fakta og mulige løsninger.

Forsyningsgapet i tysk helsevesen – tall, fakta og mulige løsninger.

I følge en rapport fra www.mdr.de,

Mange mennesker i Tyskland lever uten helseforsikring, inkludert papirløse innvandrere, EU-borgere og usikkert ansatte tyskere. Medisinsk behandling for disse gruppene er ofte utilstrekkelig fordi mange ikke søker statlig støtte i frykt for utvisning. Dette betyr at de ikke oppsøker medisinsk hjelp i akutte nødstilfeller og som følge av dette er sykdommer ofte mer avanserte enn nødvendig. De frivillige legekontorene i Tyskland som tilbyr medisinsk behandling jobber derfor med politiske løsninger og er forpliktet til bedre omsorg for de berørte.

Basert på tallene fra siste mikrotelling fra 2019 er det rundt 61 000 personer i Tyskland uten helseforsikring, selv om det antas at antallet urapporterte tilfeller er mye høyere. Effekten av Covid-19-pandemien kan også ha bidratt til en økning i antall personer uten helseforsikring. Papirløse innvandrere som ikke engang har tilgang til grunnleggende medisinsk behandling er spesielt rammet.

Effektene på markedet og industrien er komplekse. På den ene siden legger omsorgen for personer uten helseforsikring en økonomisk, faglig og tidsmessig belastning på de frivillige legekontorene og deres frivillige ansatte. Dette binder opp ressurser som også kan brukes andre steder. I tillegg kommer ekstrakostnader til medisinsk behandling av disse personene, som ofte må finansieres gjennom donasjoner.

Helsesektoren er også påvirket av utilstrekkelig omsorg for disse befolkningene. Medisinsk behandling, spesielt for papirløse innvandrere og asylsøkere, vanskeliggjøres av byråkratiske hindringer og mangelen på offentlige støttealternativer. Dette fører til ulik og ofte utilstrekkelig medisinsk behandling.

Det er også et skille mellom personer med og uten helseforsikring, noe som kan føre til sosiale problemer på sikt. Det er behov for å ta myndighetstiltak for å sikre helsehjelp for alle mennesker i Tyskland og for å redusere diskriminerende barrierer. Etablering av clearingsentre og anonyme behandlingssertifikater, som de som finnes i Leipzig og Thüringen, kan være et viktig skritt i denne retningen.

Dr. Thomas Heuchel, spesialist på infeksjonssykdommer fra Chemnitz, kritiserer måten det administrative apparatet håndterer asylsøkere og papirløse innvandrere på. Han understreker at helse er en menneskerettighet som brytes på mange punkter i asylprosessen. Situasjonen viser også tydelig at omsorg for mennesker uten helseforsikring utelukkende finansiert gjennom donasjoner har økonomiske, faglige og tidsmessige begrensninger.

Kravet fra organisasjoner om at den føderale regjeringen skal iverksette tiltak for å sikre bedre helsehjelp for alle mennesker i Tyskland er et viktig skritt mot å rette opp manglene i medisinsk behandling for personer uten helseforsikring. Bare gjennom statlige løsninger kan omsorgssituasjonen forbedres på lang sikt og human tilgang til medisinsk behandling sikres for alle.