Varmehelvete i 1540: Europeisk tørke tok mange ofre!

Varmehelvete i 1540: Europeisk tørke tok mange ofre!

I 1540 opplevde Sentral-Europa en av de mest alvorlige tørkene i historien, som hadde en dyp innvirkning på dagliglivet og miljøet. Martin Luther uttrykte bekymring for ekstremværet i juli 1540, og beskrev forholdene som «uutsigelige og utålelige». På den tiden ventet folk desperat på regn mens tørken varte i nesten et helt år. Ifølge rapporter var det lite nedbør i rundt elleve måneder i denne perioden, og temperaturene oversteg ofte 40 grader Celsius.

Tørken var ikke bare en ekstrem klimatisk hendelse, men også et resultat av en stabil høytrykkssituasjon. Denne såkalte omega-posisjonen blokkerte de atlantiske luftstrømmene, noe som førte til et drastisk underskudd i nedbør. Historiske opptegnelser viser at nivåene i store elver, spesielt Rhinen, Elbe og Seinen, ble kraftig redusert. Tørken begynte i Nord-Italia og spredte seg gradvis nordover, med vidtrekkende konsekvenser.

Klimatiske forhold og påvirkninger

Over 300 samtidige kronikker dokumenterer de ulike effektene av tørken. Blant de ødeleggende konsekvensene var opprørske skogbranner og en merkbar nedgang i grunnvannstanden. Landbruk, husdyrhold og fiskebestander ble spesielt rammet, noe som førte til underernæring. Historikere anslår at rundt en halv million mennesker døde i Europa det året, mange som følge av diarésykdommer.

Det er kjent fra fenologiske observasjoner at kirsebærtrær blomstret uvanlig tidlig og kirsebærhøstsesongen begynte i slutten av mai. Vinrankene modnet også før den vanlige tidsrammen, noe som indikerer de ekstreme klimatiske forholdene. Værdagboken til Marcin Biem, rektor ved Universitetet i Krakow, regnes som en av de mest pålitelige kildene om denne tørken.

Ytterligere hendelser og sosial uro

Tørken skapte et skadelig klima, og juli var spesielt varm. I den østfranske byen Besançon søkte innbyggerne tilflukt i kjellere for å unnslippe den uutholdelige varmen. Bybrannene økte, med totalt 33 branner registrert i Tyskland i 1540. Brannstiftelse ble ofte mistenkt, ofte i en politisk-religiøs sammenheng. Et tragisk eksempel er den ødeleggende bybrannen i Einbeck, som ødela hele byen.

Midt i denne naturkatastrofen ble vindyrking sett positivt i noen regioner. 1540-årgangen av vinen ble beskrevet som spesielt høy kvalitet, som representerer en liten stråle av håp midt i de katastrofale klimatiske forholdene. Til tross for de ugunstige omstendighetene ble innhøstingen på Bürgerspital Würzburg verdsatt som en sjeldenhet.

Denne tørkeperioden falt under den lille istiden, som formet klimaet fra rundt 1400- til 1800-tallet. Studier utført i 2016 viste at sommertemperaturene i 1540 var betydelig høyere enn gjennomsnittene fra 1966 til 2015. Vitenskapelige analyser tyder på at moderne klimamodeller ikke kan simulere en hendelse av denne alvorlighetsgraden, noe som setter tørken i et unikt historisk perspektiv.