Omsorgskostnadene truer med å eksplodere: CDU advarer om en dramatisk situasjon!

Omsorgskostnadene truer med å eksplodere: CDU advarer om en dramatisk situasjon!

CDU-politiker Stefan Nacke kommenterte nylig den spente økonomiske situasjonen for langtidsforsikringer i Tyskland. Han advarer mot dramatisk økende omsorgskostnader, et tema som i økende grad blir fokus for politisk og sosial diskusjon. Sykepleiefondene blir konfrontert med pengemangel, noe som også rammer pensjons- og helseforsikringsselskapene. Stigende bidrag og mulig reduksjon i ytelser blir sett på som uunngåelig. Nacke ser behovet for strukturreformer i sykepleiesektoren for å motvirke disse utfordringene.

Demografiske endringer er en sentral faktor i økende omsorgskostnader. Stadig flere når en alder hvor de er avhengige av omsorg, noe som øker presset på eksisterende systemer. Familieminister Karin Prien planlegger i denne sammenheng økonomisk støtte til omsorgsfulle pårørende for å lette byrden. Økonom Veronika Grimm på sin side etterlyser høyere personlige bidrag og samtidig mulige reduksjoner i ytelsene, noe som gir næring til debatten om personlig ansvar og økonomisk overbeskatning.

Økonomiske utfordringer ved trygd

I en omfattende analyse viser IGES-instituttet på oppdrag fra DAK-Gesundheit at bidragsbyrden avviker fra «Sosialgarantien 2021». Siden begynnelsen av 2025 har trygdebelastningen på bidragspliktige inntekter vært 42,5 %, noe som representerer en økning på 1,5 prosentpoeng sammenlignet med 2024. Demografiske endringer spiller også her en avgjørende rolle, spesielt pensjonering av «baby boomer»-generasjonen, som fører til ytterligere økning i bidrag.

Studien fra IGES Institute forutsier betydelige økninger i bidragssatsene i sosialforsikring, spesielt innen helse- og sykepleieforsikring, innen 2035. I basisscenarioet kan den totale trygdeavgiftssatsen være over 45 % i 2029; i det ugunstige scenarioet til og med 47 %. Bidragssatsen kan komme opp i nesten 49 % innen 2035, noe som vil stramme de økonomiske betingelsene for sosialforsikring ytterligere.

Akutt behov for reform

Et sentralt punkt som Nacke tar opp er ulik behandling mellom hjemme- og døgnbehandling, som absolutt må tas tak i. Statsstøtten må også settes spørsmålstegn ved i denne sammenhengen: Det mangler rundt 16 milliarder euro i lovpålagte helse- og pleieforsikringer, mens Arbeids- og sosialdepartementet ikke overfører rundt 10 milliarder euro nok til de lovpålagte helseforsikringsselskapene hvert år. Disse klagene illustrerer behovet for å tydelig skille ytelser som dekkes av bidrag fra ytelser som ikke dekkes av forsikring og å innføre omfattende reformer.

Aksepten for velferdsstaten bør økes gjennom rettferdig og transparent finansiering av sosialforsikring. Den nåværende koalisjonsavtalen legger opp til en stabilisering av bidragene, noe som ses på som et viktig skritt. I denne sammenheng bør kort-, mellom- og langsiktige tiltak utvikles i en kommisjon for effektivt å møte utfordringene med økende kostnader og demografiske endringer.

Den nåværende utviklingen innen sosialforsikring, spesielt i omsorgssektoren, krever hastetiltak for å sikre finansiell stabilitet og kvaliteten på omsorgen i Tyskland. Mens politiske aktører jobber med løsninger, gjenstår det å se hvordan det økonomiske miljøet vil utvikle seg i årene som kommer. Dette viser også den omfattende analysen som DAK-Gesundheit og IGES-instituttet har utarbeidet for å belyse utviklingen i bidragssatsene og vise mulige mottiltak.

For mer informasjon om utfordringene med langtidsforsikring og trygdeavgiftssatser, besøk Merkur og DAK.