Regjeringen planlegger å få tilgang til milliarder fra sovende kontoer!

Regjeringen planlegger å få tilgang til milliarder fra sovende kontoer!

I Tyskland ligger det en betydelig sum penger på såkalte sovende kontoer. Det er anslått at mellom 2 og 9 milliarder euro ligger i dvale på disse kontoene, som ofte opprettes etter kontoinnehaverens død eller fordi de er glemt. Dette problemet har nå fanget oppmerksomheten til den føderale regjeringen, som planlegger å bruke disse midlene til god bruk. Dette var forankret i koalisjonsavtalen, men dette er kun en intensjonserklæring da det ennå ikke foreligger et lovforslag. Inside Digital rapporterer at det foreløpig ikke er noen reguleringer i Tyskland angående håndtering av «forlatte» midler, noe som er i motsetning til mange andre EU-land.

Definisjonen av sovende kontoer er ikke enhetlig. I følge kort informasjon fra den tyske forbundsdagen fra 2019 eksisterer en sovende konto dersom det ikke er kontakt med innehaverne eller autoriserte personer over en lengre periode. Det er imidlertid fortsatt uklart etter hvilken periode en konto er klassifisert som inaktiv og derfor sovende. Thorsten Höche, generaladvokat i det tyske bankforbundet, sa at det ikke er noen gjeldende juridiske krav for å spesifisere en nøyaktig periode, noe som reiser juridiske hindringer. MDR fremhever at avgjørelsen av om en konto anses som sovende etter fem, ti eller tjue år uten bevegelse ikke er klart definert.

Kritikk av den føderale regjeringens plan

Den føderale regjeringens planer blir møtt med motstand. Höche påpeker at ønsket tilgang til disse midlene kan representere et inngrep i eiendomsretten til testatorene eller de gjenlevende bankkundene. Etter dagens rettstilstand skal det ved avdød kontohaver først avklares om det eksisterer arvinger. Dersom dette ikke er tilfelle, går pengene til staten. Tidligere var bankene i stand til å ekskludere og skattlegge penger som forble urørt i 30 år dersom statene ikke gjorde gjeldende arvekravet.

Et sentralt aspekt er fortsatt spørsmålet om hva som vil skje med regnskapet dersom eieren plutselig dukker opp og krever tilbake innskuddene sine. Bankene er i dag forpliktet til å utbetale slike midler, men hvordan dette kan garanteres under en eventuell ny regulering er uklart. Disse usikkerhetene fører til økende skepsis til regjeringens planer og synliggjør kompleksiteten i saken.