St. Gallen: Gamle strukturer bremser investorene – hva bør gjøres?

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Finn ut hvorfor St.Gallen blir mindre attraktiv for investorer og hvilke grep som trengs for å forbedre det.

St. Gallen: Gamle strukturer bremser investorene – hva bør gjøres?

I dag er det 29. mai 2025, og St. Gallen står overfor utfordringer som påvirker attraktiviteten som forretningssted. I følge en artikkel om Leder Digital Byen beskrives som en "gammel dame som har en tendens til å være litt tunghørt, men arrogant" og henger etter andre regioner i utviklingen. Forfatteren påpeker at det er viktig for St. Gallen å være mer aktiv i å tiltrekke seg investorer og deres prosjekter.

Sammenlignet med det sentrale Sveits, hvor byer som Zug, Lucerne og Schwyz driver utviklingen fremover gjennom tett samarbeid mellom staten og private investorer, trenger St. Gallen å skjerpe seg. Det kreves sterkere posisjonering, spesielt innen helse og digitalt. For å oppnå dette er imidlertid mange strukturelle endringer og en revisjon av gammel tenkning nødvendig. Dagens generelle forhold hindrer positiv utvikling.

Områdeutvikling og tilgjengelighet

Behovet for arealutvikling i nærheten av jernbanestasjonen er også belyst SG.ch understreket. For å sikre suksess som forretningssted må det opprettes lett tilgjengelige områder. Dette inkluderer utvikling av eiendomsprosjekter og etablering av hensiktsmessige rammebetingelser for bedrifter.

Forbedring av tilgjengeligheten er et annet nøkkelkrav for å øke attraktiviteten for investorer. Det kreves politisk vilje for å være uavhengig av overføringsbetalinger og dermed få til reell endring.

Langsiktige perspektiver

Forfatteren av Leader Digital ser realistisk kun muligheten for at St. Gallen kan oppfattes som et attraktivt forretningssted i 2045 eller senere, ettersom målåret 2030 allerede er sett på som savnet. Å styrke utdannings- og forskningsstedet og fremme teknologiske ferdigheter er viktige skritt på denne veien.

Oppsummert må St. Gallen snarest jobbe med sin konkurranseevne for ikke å falle lenger bak andre regioner. Dette krever en nytenkning i lokaliseringspolitikken og økt samarbeid mellom offentlig og privat sektor.