Warken krever: Den føderale regjeringen må dekke behandlingskostnader for innbyggernes stønadsmottakere!

Warken krever: Den føderale regjeringen må dekke behandlingskostnader for innbyggernes stønadsmottakere!

Den føderale helseministeren Nina Warken (CDU) har tatt et klart standpunkt og ber om at det føderale budsjettet fullt ut skal dekke behandlingskostnadene til innbyggernes stønadsmottakere. Dette kravet kommer på bakgrunn av at behandlinger for denne gruppen har vært underfinansiert i årevis. Mer enn ti milliarder euro mangler hvert år, noe som forverrer situasjonen betydelig for de berørte og lovpålagte helseforsikringsselskaper. I følge en rapport fra IGES fra 2022 mottar hvert lovpålagte helseforsikringsselskap kun rundt 109 euro per måned fra jobbsentrene per innbyggers ytelsesmottaker. Dette dekker imidlertid bare en tredjedel av det faktiske behovet.

Det fører til at helseforsikringsselskapene, og dermed også de forsikrede, må finansiere underskuddet selv. Dette har allerede ført til at mange helseforsikringsselskaper har økt bidragssatsene. Warken snakker om behovet for å gjennomføre reformer i helsevesenet i tillegg til umiddelbare økonomiske lettelser og planlegger en strukturpakke for det kommende året. Lovpålagte helseforsikringsselskaper og opposisjonen ønsker Warkens initiativ velkommen som rettferdig lettelse for de forsikrede.

Reaksjoner fra helsevesenet

Andreas Storm, administrerende direktør i DAK-Gesundheit, beskriver Warkens initiativ som banebrytende, men erkjenner at det kun er kortsiktig hjelp i vente. Langsiktige strukturreformer er nødvendige for å forbedre den økonomiske situasjonen til lovpålagte helseforsikringsselskaper på en bærekraftig måte. Warkens initiativ finner også støtte innenfor det politiske landskapet. De Grønne er glade for trinnet, med Linda Heitmann som kritiserer den føderale regjeringens utilstrekkelige bidrag til lovpålagt helseforsikring for de som mottar innbyggernes ytelser.

I koalisjonsavtalen hadde trafikklysregjeringen allerede planlagt å øke bidragene til innbyggernes stønadsmottakere. Dette tiltaket forble imidlertid uimplementert på grunn av den stramme økonomiske situasjonen. Behovet for å reformere de økonomiske rammene deles av mange, og Warkens tilnærming kan sees på som første skritt i riktig retning.

Det nåværende finansieringsproblemet representerer en økende risiko for de med lovpålagt helseforsikring. Diskusjonen om hensiktsmessige bidrag og finansieringsløsninger vil derfor bli viktigere i fremtiden for å sikre rettferdig helsehjelp for alle innbyggere. Ytterligere informasjon finner du på Speil på nett og BR.de.