Analyse viser: Inflasjonen legger en særlig stor belastning på husholdninger med lav inntekt

Analyse viser: Inflasjonen legger en særlig stor belastning på husholdninger med lav inntekt

I følge en rapport fra taz.de, la inflasjonen i fjor en stor byrde på spesielt fattigere husholdninger. Inflasjonsraten for enslige med en inntekt på maksimalt 900 euro per måned var 6,3 prosent, mens enslige med en inntekt på 5000 euro eller mer per måned kun registrerte en inflasjonsrate på 5,3 prosent. Samlet sett var inflasjonsraten 5,9 prosent i fjor, noe som representerer en liten nedgang sammenlignet med 2022, men er fortsatt godt over den europeiske sentralbankens mål på 2 prosent.

Analysen til Institutt for makroøkonomi og konjunkturforskning (IMK) i Hans Böckler-stiftelsen viser at lavinntektshusholdninger led spesielt under prisøkningene frem til sensommeren 2023. Dette skyldes at fattigere bruker en større del av inntekten sin på mat og energi. Prisene på naturgass steg med 14,7 prosent, strømprisene med 12,7 prosent og matvareprisene med 12,4 prosent. Uten disse prisøkningene ville inflasjonsraten vært betydelig lavere.

Denne utviklingen har en betydelig innvirkning på markedet og finansnæringen. De økende prisene på energi og mat rammer spesielt lavinntektshusholdninger, da de må bruke en større del av budsjettet på disse områdene. Dette fører til lavere kjøpekraft og kan ytterligere forsterke økonomisk ulikhet. I tillegg kan dette ha implikasjoner for penge- og rentepolitikken ettersom sentralbanker kan strebe etter å holde inflasjonen i sjakk.

Samlet sett fremhever IMKs analyse det presserende behovet for å iverksette tiltak for å lette den økonomiske belastningen på lavinntektshusholdninger og viser kompleksiteten i inflasjonsdynamikken i forhold til ulike husholdningstyper.