Mangel på arbeidskraft fører til sosial tilbaketrekning

Mangel på arbeidskraft fører til sosial tilbaketrekning

Overvekten av kunstig induserte "nødsituasjoner" i republikken ser ved første øyekast ut til å være overveldende. Men denne dominerende makten har en grunnleggende svakhet. Gjennomgangen så langt har gjort det klart hvordan Tyskland har havnet i et høydramatisk krisescenario som er på vei mot en negativ og destruktiv løsning. Denne utviklingen ser ut til å være irreversibel, da mye av samfunnet opptrer som et offer, mens en betydelig del av samfunnet får makt og inntekt.

Den nåværende atmosfæren i Tyskland er preget av en alarmmelding for arbeidere. Det er akutt mangel på arbeidstakere i mange elementære yrker som ikke krever akademisk utdanning. Imidlertid er disse "enkle" jobbene på ingen måte enkle, da de krever intens fysisk og mental innsats. Den nåværende arbeidskrisen har overrasket den postindustrielle forestillingen om at krevende og utmattende jobber sakte ville forsvinne.

Krisen er tydelig i en stille, men dyp tilbaketrekning fra jobb. Denne endringen gjør at landet bokstavelig talt er lammet. Denne tilbaketrekningen er ikke en bevisst streik, men en gradvis prosess der folk går av med tidlig pensjon, tar deltidsarbeid eller reduserer arbeidsviljen. Denne situasjonen representerer ikke en midlertidig utfordring som kan løses med høyere lønn, men markerer snarere et dypere problem med arbeidsmoral og verdsetting av arbeid i Tyskland.

Utgifter til høyere utdanning har økt betydelig de siste årene, noe som har resultert i massiv vekst i akademisk utdanning. Det stadig økende gapet mellom akademisk utdanning og arbeidsmarkedets reelle krav har ført til ubalanse i samfunnet. Arbeidere i «ekte jobber» føler seg devaluert og overskygget av den spirende øvre middelklassen, som nyter langt mer komfortable og mindre stressende arbeidsforhold.