Arbeidsledigheten når rekordhøy: IW-studie viser alarmerende tall

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Arbeidsledigheten stiger til det høyeste nivået siden 2015, som en aktuell IW-studie viser. Bedrifter reagerer med innstramminger. Finn ut mer om det her.

Die Arbeitslosenquote steigt auf den höchsten Stand seit 2015, wie eine aktuelle IW-Studie zeigt. Unternehmen reagieren mit Sparmaßnahmen. Erfahre mehr darüber hier.
Arbeidsledigheten stiger til det høyeste nivået siden 2015, som en aktuell IW-studie viser. Bedrifter reagerer med innstramminger. Finn ut mer om det her.

Arbeidsledigheten når rekordhøy: IW-studie viser alarmerende tall

Den nåværende IW-studien viser at arbeidsledigheten forventes å nå sitt høyeste nivå siden 2015 på grunn av den økonomiske krisen. I fjor holdt arbeidsmarkedet seg ganske stabilt til tross for lavkonjunktur, men det er merkbare effekter for inneværende år. Bruttonasjonalproduktet var 0,3 prosent lavere i 2023 enn året før, i motsetning til 2022, da det ble registrert en vekst på 1,9 prosent.

Ifølge studien tilsier ikke bedriftenes sysselsettingsplaner noen vekst resten av året. Nye ledige stillinger nådde sitt laveste nivå på fem år i mars. En paradoksal trend er tydelig i arbeidsmarkedet, ettersom det er stor mangel på faglærte til tross for den økende arbeidsledigheten. Denne mangelen har mer enn doblet seg det siste tiåret.

Bedrifter har en tendens til å beholde sine eksisterende fagarbeidere i stedet for å ansette nye. Den økonomiske situasjonen kan kreve en tilpasning av bemanningen for å sikre konkurranseevnen. Arbeidsledigheten forventes å overstige nivået for kriseåret 2020. Bedrifter sliter med økte kostnader på grunn av ulike faktorer som energikrisen, inflasjon og utløp av statsstøtte.

For å tette kompetansegapet er målet å integrere innvandrere bedre i arbeidsmarkedet. Innvandring spiller en viktig rolle fordi antall ledige stillinger ikke er tilstrekkelig til å redusere antall arbeidsledige. Trafikklysregjeringen blir bedt om å ta lovgivende initiativer for å utnytte potensialet til den eksisterende arbeidsstyrken og forbedre integreringen. Det kreves tiltak som språklæring, bedre nettverksbygging med arbeidsgivere og forenkling av byråkratiske prosedyrer.