Økning i innbyggertilskudd kan ikke kompensere for tap av kjøpekraft

Økning i innbyggertilskudd kan ikke kompensere for tap av kjøpekraft

Økningen i innbyggernes penger har nylig utløst kontroversielle diskusjoner fordi, til tross for justeringene, kunne tap i kjøpekraft fortsatt ikke kompenseres tilstrekkelig. Kritikere klager over at økningen i innbyggernes penger både ved inngangen til 2023 og begynnelsen av 2024 var rundt tolv prosent for høy. Som et resultat hadde innbyggernes stønadsmottakere totalt 25 prosent mer penger, noe som ble sett på som uforholdsmessig gitt den betydelig lavere inflasjonsraten.

I følge eksperter var økningen i borgergodtgjørelsen til og med for lav og kunne derfor ikke kompensere for tapet av kjøpekraft som folk i grunnsikkerhet led. Irene Becker, en økonom på oppdrag fra Fellesforeningen, fant at en arbeidsledig singel fikk totalt 1012 euro mindre de siste tre årene enn det som ville vært nødvendig for å sikre livsoppholdsnivået. For en familie med to voksne og to barn utgjorde underskuddet til og med 3.444 euro.

Justeringen av innbyggerens stønadssats er basert på en formel som beregnes på nytt hvert femte år av de offisielle statistikerne. Denne justeringen tar dels hensyn til den generelle lønnsutviklingen og i hovedsak inflasjonsraten. Problemet er at beregningene er basert på data som går tilbake til 18 måneder, noe som betyr at økningene ikke reflekterer de sanne levekostnadsøkningene. I 2022 steg sosialhjelpssatsen bare med tre euro eller 0,76 prosent, mens inflasjonsraten for personer på grunnsikring allerede var på godt fire prosent ved årets begynnelse og nådde nesten 16 prosent mot slutten.