Kinas klimapolitikk 2025: vendepunkt eller blindvei for jorden?

Kinas klimapolitikk 2025: vendepunkt eller blindvei for jorden?

Global klimapolitikk står ved et avgjørende vendepunkt ettersom temperaturen stiger og ekstreme værhendelser øker. I denne sammenheng trekker USA seg igjen fra sitt internasjonale ansvar, som i økende grad trekker oppmerksomheten mot Berlin, Brussel og Beijing. Særlig Kinas klimapolitikk spiller en nøkkelrolle i arbeidet med å nå 1,5 graders mål i Paris-klimaavtalen. Kina, som ble verdens største utslipper av klimagasser i 2006, står nå for 30 % av de globale klimagassutslippene og 28 % av CO2-utslippene, med utslipp per innbygger på 10,1 tonn, sammenlignbart med utviklede OECD-land og over gjennomsnittet i EU.

Et vendepunkt i Kinas klimapolitikk kan nås i 2025, ettersom CO2-utslippene potensielt kan falle for første gang, til tross for økende energibehov. Dette er i tråd med Kinas kommende 15. femårsplan, hvis oppdaterte nasjonale klimamål (NDCs) må sendes til FN innen februar 2025. Disse målene vil forme kinesisk klimapolitikk frem til 2035 og avgjøre om klimamålene fra Paris forblir realistiske.

Kinas klimamål og internasjonale ansvar

Denne utviklingen kommer på et tidspunkt da Kinas byer lider under alvorlig luftforurensning, noe som delvis kan sees på som en pådriver for klimapolitisk handling. Deng Xiaopings reform- og åpningspolitikk, som startet for rundt 40 år siden, førte til enorm økonomisk vekst og gjorde det mulig for hundrevis av millioner av mennesker å unnslippe fattigdom. Men denne veksten ble også ledsaget av en massiv økning i miljøforurensning, som bidro til global oppvarming. Kinas kullforbruk har økt mer enn tidoblet siden 1965, og landet produserer og forbruker mer enn halvparten av verdens kull.

I sammenheng med den kommende NDC-malen er det avgjørende at Tyskland og EU tar en mer aktiv rolle i klimadiplomatiet. Spesielt etter USAs tilbaketrekning kan Tyskland fungere som en bro i dialog med Kina. Men for å stille troverdige krav til Kina må Tyskland opprettholde sine egne klimaambisjoner. Klimakampen hemmes av interne utfordringer i EU og Tyskland, noe som øker behovet for å handle strategisk i klimapolitikken.

Kinas rolle i internasjonal klimabeskyttelse

Kinas beslutninger i år vil ha en betydelig innvirkning på om 1,5 graders målet kan nås. Til tross for økte investeringer i fornybar energi, er landet fortsatt sterkt avhengig av kull, med 29 GW nye kullfyrte kraftverk satt i drift i 2020 og ytterligere 200 GW planlagt i 2021-2025. Slike beslutninger kan sette måloppnåelsen i fare, spesielt gitt at Kina fortsetter å se på seg selv som et utviklingsland og derfor krever global klimarettferdighet.

Tyske føderale beslutningstakere må utvikle en dypere forståelse av Kinas betydning i klimapolitikken og samtidig bruke tiden til å fremskynde sine handlinger. Tekniske innovasjoner bør integreres i Kinas klimastrategi for å effektivt nå klimamålene. Kinas ledergruppe for å forbedre energieffektiviteten og lanseringen av et landsdekkende kvotehandelssystem i 2021 er skritt i riktig retning, men avhengighet av fossilt brensel er fortsatt en stor utfordring.

De kommende månedene er avgjørende for europeisk klimadiplomati, spesielt med tanke på Kinas NDC-innlevering i september. Det er klart at uten Kinas ambisiøse klimapolitikk er overholdelse av 1,5 graders grensen ikke mulig.

Totalt sett er det klart at Kinas rolle i internasjonal klimabeskyttelse er uunnværlig. Klimaovervåkningslisten vil fortsette å strammes inn mens det globale samfunnet venter på å se hvordan Beijing reagerer på globale utfordringer og hvilke skritt det vil ta for å redusere karbonutslipp. Både Kina og det internasjonale samfunnet står overfor utfordringen med å finne balansen mellom økonomisk vekst og miljøvern for å sikre en bærekraftig fremtid.