Debatt om ferieavvikling: Forretningskrav endres!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Økonomer og bedrifter diskuterer kansellering av helligdager for å styrke tysk økonomi og mulige BNP-økninger.

Ökonomen und Unternehmen diskutieren die Streichung von Feiertagen zur Stärkung der deutschen Wirtschaft und möglichen BIP-Steigerungen.
Økonomer og bedrifter diskuterer kansellering av helligdager for å styrke tysk økonomi og mulige BNP-økninger.

Debatt om ferieavvikling: Forretningskrav endres!

I Tyskland har diskusjonen om å avlyse helligdager blusset opp igjen. Næringslivets representanter etterlyser en gjennomgang av den tyske festivalkalenderen, med spesielt kirkelige høytider som mål. Det synkende antallet kristne nevnes som en sentral årsak til disse betraktningene. Den bayerske næringsforeningen (vbw) tar til orde for høyere ukentlig arbeidstid eller kansellering av helligdager for å øke den økonomiske ytelsen. Organisasjonen «Familieentreprenørene» støtter også disse kravene.

Administrerende direktør i vbw, Bertram Brossardt, tar opp eksempler på høytider som ikke finnes i andre land. Dette kan tyde på at tysk arbeidskultur og tid bør revurderes i en internasjonal komparativ kontekst. OECD-data viser at tyske arbeidere i gjennomsnitt jobber 92 timer mindre enn sine østerrikske kolleger og 391 timer mindre enn italienske arbeidere.

Økonomiske konsekvenser av ferieavbestilling

Et sentralt aspekt ved denne diskusjonen er mulig økning i bruttonasjonalprodukt (BNP). Michael Hüther, direktør for det tyske økonomiske instituttet, har understreket at avskaffelsen av en helligdag kan bidra til en kortsiktig økning i økonomiske resultater. Instituttets beregninger viser at en ekstra arbeidsdag kan øke BNP med opptil 8,6 milliarder euro. Økonomers forslag om å avvikle ferie vil bety en ekstra arbeidsdag kan utgjøre opptil 0,2 prosent av BNP.

Det er to forskjellige beregningsmetoder for dette forslaget: en kalenderjustering kan generere en økonomisk produksjon på godt fem milliarder euro, mens to scenarier fra ekspertrådet (økning i produksjon, kostnadsreduksjon) kan oppnå tilsvarende resultater på opptil 8,6 milliarder euro. Virkningen kan variere avhengig av tidspunktet på året på ferien som avlyses.

Reaksjoner og bekymringer

Til tross for disse økonomiske argumentene er det betydelig motstand mot avlysning av helligdager. Bayerns statsminister Markus Söder (CSU) har allerede gjort det klart at han ikke ønsker å avlyse pinsendag. Statskansellisjef Nathanael Liminski (CDU) ser også andre prioriteringer for å stimulere økonomien. Foreningen Katolske Entreprenører (BKU) advarer om tap av kultur som kan følge av avlysning av helligdager.

Fagforeninger avviser på det sterkeste disse forslagene og understreker betydningen av helligdager for arbeidskulturen og arbeidernes restitusjon. En fersk undersøkelse fra YouGov viser at 75 prosent av de spurte er imot avlysningen av pinsedag. I tillegg er det 73 prosent som ikke ser på avskaffelsen av helligdager som en hensiktsmessig måte å styrke økonomien på. 75 prosent mener at ferier styrker økonomien gjennom økt turisme og restauranttrafikk.

Diskusjonen er kompleks fordi helligdager varierer avhengig av den føderale staten. En uniformsferie eksisterer kun 3. oktober; Ni andre helligdager gjelder over hele landet: nyttårsdag, langfredag, påskedag, Kristi Himmelfartsdag, 2. pinsedag, arbeidernes dag, tysk enhetsdag og juledag. Utfordringene med sletting går langt utover økonomiske hensyn og påvirker også kulturelle og sosiale aspekter ved samfunnet.

For ytterligere informasjon om dette temaet viser vi til rapporteringen av katedral radio og daglige nyheter.