Tyskerne jobber minst: En vekker for politikere!

Tyskerne jobber minst: En vekker for politikere!

En nåværende studie fra det tyske økonomiske instituttet (IW) viser at arbeidstiden i Tyskland i 2023 vil være betydelig bak mange andre økonomiske nasjoner. Med rundt 1 036 arbeidstimer per innbygger i yrkesaktiv alder (fra 15 til 64 år), ligger Tyskland på tredjeplass etter sist innenfor Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Bare Frankrike med rundt 1.027 og Belgia med rundt 1.021 arbeidstimer presterer dårligere. Dette er en nedgang sammenlignet med ca. 1 013 timer arbeidet i 2013, noe som indikerer at arbeidstiden er på vei ned.

IW arbeidsmarkedsekspert Holger Schäfer forklarer at selv om arbeidstiden har økt siden gjenforeningen, jobbes det betydelig mindre sammenlignet med 1970-tallet. I en internasjonal sammenligning viser land som New Zealand, som har flest arbeidstimer på rundt 1402 timer, og Tsjekkia og Israel at et høyere volum av arbeidstimer tilsynelatende er gjennomførbart. I sin siste regjeringserklæring ba kansler Friedrich Merz om en "enorm innsats" for å øke Tysklands konkurranseevne og implementere mer effektive arbeidsmetoder.

Mangel på fagarbeidere og kvinners rolle

Den synkende arbeidstiden har allerede ført til en merkbar mangel på faglærte, advarer IW-president Michael Hüther. Ved slutten av tiåret kunne rundt 4,2 milliarder arbeidstimer manglet i Tyskland. Arbeidsminister Bärbel Bas understreker i denne sammenheng viktigheten av å forbedre arbeidsforholdene for kvinner for å øke deres sysselsetting. Hun fremhever spesielt mødres potensiale på arbeidsmarkedet og kritiserer den såkalte «deltidsfellen» som hindrer mange kvinner i å oppnå ønsket antall timer. Disse problemene kan særlig spores tilbake til utilstrekkelig barnepass og anti-familiearbeidsmodeller.

Arbeidstidsvolumet i Tyskland har økt kontinuerlig det siste tiåret, med unntak av pandemiårene. Studier viser imidlertid at denne utviklingen gir utfordringer for familier og arbeidsgivere, spesielt med tanke på fordeling av lønnet og omsorgsarbeid. En gjennomgang av rammeløsninger viser at de ofte ikke er effektive og kan hindre sosial endring mot større likestilling. Politiske tiltak bør støtte undersysselsatte grupper av mennesker til å oppnå ønsket arbeidstid for å dempe behovet for fagarbeidere.

Reformer og utfordringer

Minijobbreformen, som ble iverksatt i oktober 2022, åpner for en gradvis økning av arbeidstakernes bidrag. Dette betyr at overskridelse av marginalinntektsgrensen ikke lenger nødvendigvis vil føre til nettotap. Samtidig er det planer om å redusere skattetrykket for andreinntekter, men effekten på det faktiske jobbtilbudet er usikker. Behovet for forbedret barnepass er tydelig; I 2022 gikk bare 36 % av de under tre år i barnehage, mens 49 % av foreldrene ønsket en.

I tillegg er ulik fordeling av ulønnet arbeid i husholdningen fortsatt et problem. Mødre bruker betydelig mer tid på å ta vare på barn enn fedre, noe som forsterker utfordringene for yrkesaktive kvinner. For å fremme en mer balansert oppgavefordeling kunne politikerne gi insentiver, for eksempel gjennom hensiktsmessige foreldrepermisjonsbestemmelser. For fremtidig utvikling er det avgjørende å ta ytterligere steg mot likestilling for å utnytte kvinners sysselsettingspotensial og møte den økende etterspørselen etter arbeidstakere.

For mer detaljert informasjon om arbeidstid i Tyskland kan du ZDF og DIW besøk.