Tyskland ved et vendepunkt: Grønt stål i fare – hvem vil holde ut?
Stålindustri i omstilling: ArcelorMittals uttak fra grøntstålprosjektet reiser spørsmål om tilgjengelighet av hydrogen.

Tyskland ved et vendepunkt: Grønt stål i fare – hvem vil holde ut?
Stålindustrien regnes som en av de største CO2-utslipperne i verden. For å øke miljøvennlige standarder henvender mange stålprodusenter seg til produksjon av "grønt stål", som er laget med grønt hydrogen. Men ArcelorMittals annonserte beslutning om å trekke seg fra et stort bærekraftig stålprosjekt vekker bekymring i industrien. Dette prosjektet vakte opprinnelig store forhåpninger om utslippsfri produksjon uten bruk av kull, og til tross for statlig finansiering på rundt 1,3 milliarder euro, er prosjektet nå satt på vent. Dette blir sett på som et varselsignal for politikere og industri, melder radio en.
Selv om ArcelorMittal har avsluttet sitt engasjement i prosjektet, holder andre selskaper som Thyssenkrupp Steel, Salzgitter AG og Saarstahl fast ved planene sine. Disse selskapene står imidlertid overfor betydelige utfordringer, spesielt mangelen på hydrogeninfrastruktur. Nødvendige rørledninger og elektrolysører er ikke tilstrekkelig utviklet for å sikre en helhetlig overgang til grønt stål, som f.eks. ZDF i dag rapportert.
Utfordringene ved grønn stålproduksjon
Veien til grønt stål er forbundet med høye kostnader. For Thyssenkrupp er det anslått at de årlige merkostnadene kan ligge på mellom 300 og 400 millioner euro. I tillegg skjer kostnadsreduksjoner for hydrogen saktere enn forventet, noe som gjør forskjellen mellom grønt og lavkarbonhydrogen større enn opprinnelig antatt. Mangelen på bindende kjøpsgarantier og et marked for grønt stål som ennå ikke fungerer, gjør situasjonen enda vanskeligere.
Økonom Andreas Löschel fra Ruhr-universitetet i Bochum uttrykker alvorlig tvil om gjennomførbarheten av transformasjonen til grønt stål i global konkurranse. Han viser til at et omfattende hydrogennettverk ikke vil være tilgjengelig før tidligst i 2029. Frem til dette er Tyskland avhengig av import av hydrogen. I tillegg legger handelstariffer, som 25 %-tollsatsene på europeisk stål i USA, en belastning på situasjonen til den europeiske stålindustrien.
Muligheter og utsikter
Til tross for disse utfordrende omstendighetene, understreker Nordrhein-Westfalens økonomiminister Mona Neubaur mulighetene som følger med en overgang til grønt stål. Hun argumenterer for at dette kan muliggjøre bærekraftig vekst og et positivt bidrag til klimavern. Löschel advarer imidlertid også om at enkel tillit til løfter og finansiering ikke er nok. En tydelig næringspolitisk kurs med mindre restriktive rammebetingelser må til for å faktisk realisere transformasjonen.
Den tyske drømmen om grønt stål er derfor i fare, men den har ennå ikke slått feil. De neste årene vil være avgjørende for å skape nødvendig infrastruktur og markeder for vellykket implementering.