Grunnlovens brudd og gjeldsbremsen: Hva ligger bak avgjørelsen fra den føderale konstitusjonelle domstolen?

Grunnlovens brudd og gjeldsbremsen: Hva ligger bak avgjørelsen fra den føderale konstitusjonelle domstolen?

I følge en rapport fra geschichtedergegenwart.ch opphevet det andre senatet i den føderale konstitusjonelle domstolen den andre tilleggsbudsjettloven fra 2021 den 15. november 2023. Dette kom ikke som noen overraskelse, da omfordelingen av milliarder i budsjettet fra ubrukte Corona-midler til et klimafond vanskelig kunne være forenlig med defektens bremseånd. Denne dommen kastet ikke bare den føderale regjeringen, men også statlige myndigheter og opposisjonen i uro. Gjeldsbremsen, som ble gjort så streng som mulig av dommerens kjennelse, ble innført i 2009 for å håndtere finanskrisen. Men den faktiske betydningen av dette og i hvilken grad det henger sammen med innstramningspolitikken vil bli analysert i detalj nedenfor.

En titt på den ordoliberale historien viser at virkningene av gjeldsbremser og innstramminger er nært knyttet til det. Det er dermed klart at den ordoliberale tradisjonen som helhet understreker viktigheten av finansdisiplin. Disse finanspolitiske disiplinmålene er i hovedsak basert på keynesianske ideer om global kontroll og underskuddsutgifter, noe som til syvende og sist fører til en viss skepsis til hvorvidt underskuddene akkumulert i krisetider vil bli slettet i tider med høykonjunktur.

Det er derfor å forvente at det som følge av dommen igangsettes revisjon av budsjettlovene for å overholde gjeldsbremsen. I tillegg kan den føderale regjeringens godkjennelse av endringen av grunnloven på forsommeren føre til en større offentlig debatt, ettersom den dramatiske utviklingen av finanskrisen dominerte medierapporteringen. Dette vil kunne få betydning for markedet og i finanssektoren gjennom økt interesse for temaet og lovendringene.