Vesentlighetsanalysen: Nøkkel til effektiv ESRS-implementering og en fokusert bærekraftsstrategi

Vesentlighetsanalysen: Nøkkel til effektiv ESRS-implementering og en fokusert bærekraftsstrategi

CSRD og ESRS gir bedrifter nye utfordringer innen bærekraftsrapportering. Målet bak det: å gjøre bærekraften til selskaper i EU mye mer transparent og unngå grønnvasking. CSRD og ESRS betyr imidlertid ekstra innsats for selskapene selv. Det er derfor viktig å forberede seg nå på de kommende endringene.

Bestem gjeldende status med en vesentlighetsanalyse

Fra 1. januar 2025 skal alle virksomheter med mer enn 250 ansatte utarbeide en bærekraftsrapport. Det som allerede har gjeldt for store selskaper i EU siden 2024 vil påvirke flere selskaper betydelig fra neste år. Innen 2026 vil alle kapitalmarkedsorienterte SMB-er også måtte følge CSRD og ESRS. Så det er på høy tid for bedrifter å henvende seg til eksperter som  neoverv.com/esrs-materiality-analysisinnhente mer detaljert informasjon og utvikle en hensiktsmessig strategi. I det første trinnet av vesentlighetsanalysen skal interessentene identifiseres.

Bærekraftsrapporten er viktig for blant annet følgende interessenter:

• Investoren
• Kunden
• Regulierungsbehörden
• NGOs
• Mitarbeiter
• Lieferanten
• Banken

I neste steg kan så ESG-kriterier defineres ut fra den identifiserte målgruppen. De tre pilarene Miljø, helse og sosial spiller en viktig rolle i bærekraftsrapporten. På denne måten skal bedrifter kunne relatere bærekraft til mer enn bare miljøvern. Bare i den tredje tilstanden er den nåværende tilstanden representert ved hjelp av en materialitetsmatrise. Denne matrisen fungerer da som grunnlag for prioritering av bærekraftstrategien.

Så viktig er den løpende vesentlighetsanalysen for bærekraftsrapportering

CSRD-rapporten vil bli en obligatorisk del av økonomistyringsrapporten for mange selskaper. For å holde innsatsen så lav som mulig mot slutten av driftsåret er den løpende vesentlighetsanalysen av avgjørende betydning. Den gir informasjon om ulike data og trender i selskapet.

• Outside-In-Perspektive: Diese betrachtet, wie externe ESG-Kriterien den Geschäftsverlauf, das Ergebnis oder die allgemeine Lage des Unternehmens beeinflussen.

• Inside-Out-Perspektive: Diese untersucht, wie die Geschäftstätigkeit und Produkte des Unternehmens die Umwelt und Gesellschaft beeinflussen.

Denne proaktive tilnærmingen lar oss reagere fleksibelt på endrede forhold og optimalisere bærekraften ytterligere. Til sammen skal vesentlighetsanalysen dekke tolv ESRS-temaer. Dersom dette ikke er tilfelle, kan bærekraftsrapporten klassifiseres som uakseptabel. Det er også viktig å aktivt involvere interessenter i analysen. For helhetlig bærekraftsrapportering må også den såkalte doble vesentligheten foreligge.