EU-toppmøte i Brussel: strid om våpen og penger for Europa!

På et toppmøte i Brussel kom EU-lederne til enighet om å kjøpe nye våpen for å øke Europas forsvarsevne. Denne avgjørelsen ønskes velkommen av EU-kommisjonen, som anslår at ytterligere 500 milliarder euro må investeres i våpenprosjekter i løpet av de neste ti årene for å nå mål som europeisk luftvern og sikring av østgrensene. To sentrale spørsmål er imidlertid fortsatt uklare: Hvem skal produsere det militære utstyret og hvordan vil finansieringen sikres?

Toppmøtet fant sted på Palais d’Egmont med mål om å skape en konfidensiell atmosfære. Under diskusjonen ble også USAs president Donald Trumps oppfordring til NATO-landene om å øke sine forsvarsutgifter til 5 % av BNP diskutert. I denne sammenheng bemerket kansler Olaf Scholz at Tyskland knapt oppfyller NATO-kvoten, mens sju EU-land mangler den.

Europeiske forsvarsutgifter i fokus

I sammenheng med den pågående krigen i Ukraina viser forsvarsbudsjettene til EUs medlemsland for 2024 en klar tendens til å øke. Denne tilnærmingen er formet av geopolitiske spenninger, NATO-forpliktelser og nasjonale prioriteringer. Polen har for eksempel besluttet å øke forsvarsutgiftene til 3 % av BNP. Andre land som Slovakia, Slovenia, Latvia og Romania har også som mål å nå 2 %-grensen. Romania økte budsjettet for 2022 med 14 %.

Utfordringene i det fransk-tyske partnerskapet blir også tydelige, spesielt i forsvarsprosjekter som Future Combat Air System (FCAS) og Main Ground Combat System. Det europeiske forsvarsfondet, verdt €8 milliarder for 2021-2027, har som mål å styrke forsvarsteknologi og industri, mens det planlegges betydelige budsjettøkninger i Frankrike, Storbritannia og Polen. Tyskland har til hensikt å budsjettere ytterligere 100 milliarder euro for å nå NATOs mål på 2 % av BNP.

Diskusjonen om finansiering av nye våpen står også sentralt. President Macron etterlyser mer europeisk finansiering og godkjenning av delt gjeld, mens Tyskland, Nederland og Østerrike er imot dette. Scholz har gjort det klart at det ikke blir noen felles gjeld for EU. Det diskuteres også en mulig gjenbruk av Den europeiske investeringsbanken for å muliggjøre våpenfinansiering, men dette møtes med motstand da banken særlig er kjent som en «klimabank».

Denne utviklingen indikerer et dyptgripende skifte i Europas forsvarsstrategi, forsterket av geopolitiske realiteter og press på NATO for å føre en enhetlig forsvarspolitikk. Det gjenstår å se hvordan EUs medlemsland vil svare på de nye utfordringene.