EUs bistandsfond: foreløpige resultater oppnådd etter pause

EUs bistandsfond: foreløpige resultater oppnådd etter pause

For å bekjempe konsekvensene av pandemien har EU opprettet et enormt bistandsfond som skal lede medlemslandene inn i en bedre fremtid. Gjenopprettingsfondet ble opprettet i 2021 som svar på virkningen av Covid-19-pandemien og vil foreta utbetalinger frem til 2026. Etter å ha nådd halvparten av perioden, er det på tide å gjøre status.

Opprettelsen av EUs gjenopprettingsfond var et tiltak for å ta tak i den økonomiske uroen forårsaket av pandemien, samtidig som den driver frem kontinentets grønne og digitale transformasjon. Det er et av de dyreste prosjektene i EUs historie og skulle først og fremst hindre de søreuropeiske landene i å kunne finansiere seg på gunstige vilkår på finansmarkedet.

Til tross for dets positive mål, har det dukket opp noen vanskeligheter og utfordringer i gjennomføringen av fondet. En av hovedkritikkene gjelder bruken av midlene som medlemslandene gir. Spesielt i Italia var det problemer med effektiv bruk av midler fordi administrasjonen ikke hadde nok spesialister til å sette i gang og støtte prosjekter.

I tillegg tiltrakk multimilliardprogrammet svindlere som forsøkte å svindle penger fra fondet. Den europeiske offentlige påtalemyndigheten EPPO åpnet 230 etterforskninger og arresterte mistenkte i flere land. Til tross for disse utfordringene kom Europa seg raskt økonomisk etter pandemien, selv om det er vanskelig å vurdere i hvilken grad dette skyldes fondet eller andre faktorer.

Det er uenighet om finansieringen av fondet, spesielt når det gjelder mekanismen og tilbakebetalingen av kapitalen som er samlet inn av EU. Kritikere frykter at EU ikke vil ha nok penger til å betale tilbake fondets gjeld, noe som kan føre til innstramminger på andre områder som forskning. Fremtiden til EUs gjenopprettingsfond vil fortsette å være gjenstand for intens debatt i EU ettersom ulike politiske, økonomiske og administrative utfordringer må tas opp.