EU-kommisjonen planlegger utsettelse: Supply Chain Act under kritikk!

26. februar 2025 presenterte EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen nye EU-planer som inkluderer vidtrekkende endringer på området forsyningskjedelovgivning. Følgelig bør loven utsettes i to år og dens utforming bør uskadeliggjøres. Disse tiltakene møtte skarp kritikk fra SPD og De Grønne.

Et sentralt poeng med endringene er at overholdelse av menneskerettigheter og miljøstandarder i fremtiden kun skal sikres av direkte forretningspartnere. Dette begrenser beskyttelsen i hele forsyningskjeden betydelig. I tillegg skal rapporteringskravene om bærekraft forenkles for å imøtekomme den europeiske økonomien, som krever en reduksjon i byråkratiet.

Forsyningskjedeloven: Tidligere mangler og kritikk

Den tyske leverandørkjedeloven, som trådte i kraft 1. januar 2022, har betydelige hull, spesielt med hensyn til beskyttelse av miljøet og menneskerettigheter, som f.eks. Greenpeace rapportert. Kontroll av standarder skjer kun i slutten av verdikjeden, noe som betyr at mange miljøskader som typisk oppstår i begynnelsen av forsyningskjeden ikke blir tilstrekkelig adressert.

Loven gjelder kun for direkte leverandører, noe som betyr at virksomheter kun må iverksette tiltak dersom det er begrunnet mistanke om miljøskade. Dette representerer en betydelig svakhet ettersom miljøaspekter kun tas i betraktning i svært begrenset grad og enkelte risikosektorer, som tekstilindustrien, er unntatt fra regelverket.

Videre er det ingen konkrete ansvarsbestemmelser for brudd på aktsomhetsplikten. Det er vanskelig å holde selskaper ansvarlige, noe som gjør det vanskelig å håndheve standarder og beskytte menneskerettigheter og miljø. Fra 1. januar 2023 skal det i første omgang kun registreres rundt 600 bedrifter med over 3000 ansatte, noe som har møtt kritikk. Greenpeace krever at også mindre selskaper i risikofylte sektorer skal inkluderes i loven i fremtiden, da dette er nødvendig for å oppnå omfattende forbedringer på områdene miljøvern og menneskerettigheter.

Selskaper som Symrise, Tchibo og Beckers Bester har allerede bedt om forbedringer av loven for å løse disse manglene.