EUs forsyningskjededirektiv: Fare for mellomstore bedrifter og arbeidsplasser!

EUs forsyningskjededirektiv: Fare for mellomstore bedrifter og arbeidsplasser!

Senatet for økonomiske saker retter skarp kritikk mot EUs forsyningskjededirektiv, som har vært i kraft siden 25. juli 2024. Dette direktivet, kjent som Corporate Sustainability Due Diligence-direktivet (CSDDD), har som mål å sikre menneskerettigheter, heve miljøstandarder og forhindre barnearbeid. Høyt Leadersnet advarer næringsorganisasjonen om at direktivet utgjør en trussel mot middelklasse, velstand og arbeidsplasser.

CSDDD krever at selskaper med over 1000 ansatte eller en årlig omsetning på mer enn 450 millioner euro overvåker deres globale forsyningskjede for menneskerettigheter og miljørisiko. I praksis vil dette imidlertid kunne medføre en uakseptabel byrde for små og mellomstore bedrifter (SMB). Hans Harrer, formann for Senatet for økonomiske saker, beskriver direktivet som et "byråkratisk monster" som overvelder mellomstore bedrifter.

Kritikk av byråkrati og gjennomførbarhet

Kravene knyttet til direktivet er komplekse. Bedrifter må implementere et risikobasert system for å identifisere og forhindre menneskerettighetsbrudd og miljøskader. Dette inkluderer blant annet risikoanalyser, forebyggende tiltak og etablering av klageprosedyrer. Små bedrifter har imidlertid ofte ikke de nødvendige menneskelige eller økonomiske ressursene for å oppfylle disse kravene CSR i Tyskland.

Mens direktivet gjelder for selskaper basert i EU, omfatter det også selskaper fra tredjeland dersom de genererer relevant salg i EU. Denne reguleringen kan føre til en massiv utvandring av europeiske selskaper fra vanskelige markeder, noe som kan komme autoritære aktører og uetiske selskaper til gode.

Økonomisk påvirkning og krav

Senatet for økonomiske saker kritiserer mangelen på åpenhet og kontrollalternativer, som utgjør en risiko for bærekraftige europeiske selskaper. "I stedet for å styrke standarder, kan direktivet forårsake økonomisk skade," forklarer Harrer. Organisasjonen ser faren for at det nye regelverket kan representere et tilbakeskritt når det gjelder kvinners rettigheter, barnearbeid og økologiske standarder.

I sin uttalelse ber Senatet om en fullstendig tilbaketrekking av forsyningskjededirektivet og en reduksjon i byråkratiet. Ytterligere krav inkluderer etablering av investeringsinsentiver for SMB og utvidelse av rettferdige handelsavtaler. Nasjonal overoppfyllelse av EU-krav bør også unngås.

Oppsummert, mens CSDDD tar sikte på sosial rettferdighet og miljømessig bærekraft, står den overfor store implementeringsutfordringer - spesielt for mellomstore og små bedrifter.