EU planlegger å forby forbrenningsmotorer: leiebiler og firmaflåter rammet!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

EU planlegger å forby forbrenningsmotorer for leiebiler og firmaflåter fra 2030, noe som vil få vidtrekkende konsekvenser for bilindustrien.

Die EU plant ab 2030 ein Verbot von Verbrennungsmotoren für Mietwagen und Firmenflotten, was weitreichende Auswirkungen auf die Autoindustrie hat.
EU planlegger å forby forbrenningsmotorer for leiebiler og firmaflåter fra 2030, noe som vil få vidtrekkende konsekvenser for bilindustrien.

EU planlegger å forby forbrenningsmotorer: leiebiler og firmaflåter rammet!

EU-kommisjonen planlegger et omfattende forbud mot forbrenningsmotorer for leiebiltilbydere og firmaflåter innen 2030. Dette betyr at rundt 60 prosent av nybilvirksomheten vil bli berørt, mens andelen privatkunder forblir upåvirket. Totalt ble 10,6 millioner kjøretøy solgt over hele EU i fjor. Den nye forskriften skal legges frem på sensommeren før Stortingets beslutningsprosess starter. Både EU-rådet og EU-parlamentet må godkjenne prosjektet.

EU har allerede vedtatt et generelt forbud mot nyregistrering av biler med forbrenningsmotor fra 2035. EPP tar i denne sammenheng til orde for å svekke denne definisjonen for å garantere åpenhet for teknologi, som også inkluderer CO2-nøytrale drivstoff. Også det østerrikske kanslerpartiet, ÖVP, uttaler seg mot forbudet mot forbrenningsmotorer.

Motstand mot prosjektet

MEP Markus Ferber har appellert til kommisjonspresident Ursula von der Leyen om å droppe planene. Ferber advarte om at bare elbiler ville bli kjøpt for å oppfylle kvotene. Kritiske røster kommer også fra leiebilbransjen: Sixt-sjef Nico Gabriel beskrev forbudet som upraktisk og fremhevet den utilstrekkelige ladeinfrastrukturen i EU. Gabriel frykter at kostnadene på leiebiler kan øke som følge av de nye tiltakene.

Men diskusjonen går utover leiebilbransjen. Over hele EU vurderes effekten av utfasing av forbrenningsmotorer for sjåfører, produsenter og miljøet. EU har annonsert at elbiler har lavere utslipp enn forbrenningsmotorer. En omfattende utvidelse av ladeinfrastrukturen planlegges også innen 2035: ladepunkter skal installeres hver 60. kilometer på motorveier og hydrogenfyllestasjoner hver 150. kilometer. Investeringskostnadene for dette er estimert til 15 milliarder euro.

Markedsutvikling og teknologisk åpenhet

Et annet viktig faktum er at plug-in-hybrider kanskje ikke lenger er tillatt fra 2035. CO2-avgiften på drivstoff økes til 55 euro per tonn innen 2025. I mellomtiden drar elbileiere nytte av GHG-bonusen, som følger av CO2-sertifikater. EU har som mål å gjøre bilindustrien egnet for fremtiden, med utfasing av forbrenningsmotorer midlertidig utsatt.

Produsentens retningslinjer bør justeres slik at CO₂-målene må nås over en periode på tre år i stedet for årlig. For å redusere avhengigheten av råvarer fra Kina er det planlagt 1,8 milliarder euro til batteriråvarer. I tillegg vil én milliard euro gå til å fremme fremtidssikre teknologier, som autonom kjøring.

Denne utviklingen er imidlertid ikke uten risiko. På kort sikt vil arbeidsplasser innen motorproduksjon kunne beholdes, mens det på lang sikt er fare for stenging av anlegg. I tillegg vil en potensiell svekkelse av CO₂-reglene kunne sette reduksjonen av utslipp i transport alvorlig i fare. Bruken av syntetisk brensel (e-drivstoff) anses som ineffektiv i produksjonen på grunn av usikkerheten om deres fremtidige levedyktighet. CDU og bilindustrien krever planleggingssikkerhet, mens VDA foreslår en utfasingsdato for fossilt brensel fra 2045.

Også opinionen viser en til dels negativ holdning: 44 prosent av sjåførene er imot forbudet mot forbrenningsmotorer, mens kun 17 prosent støtter planene. Politisk usikkerhet gjenstår, spesielt gitt oppfordringer til forbedringer fra Italia og EU-konservative.