EU presenterer klimalov: 90 % færre utslipp innen 2040!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

EU-kommisjonen presenterer sitt klimamål for 2040 for å drastisk redusere klimagassene. Hetebølgen i Europa øker det haster.

EU-Kommission präsentiert Klimaziel 2040, um Treibhausgase drastisch zu senken. Hitzewelle in Europa verstärkt die Dringlichkeit.
EU-kommisjonen presenterer sitt klimamål for 2040 for å drastisk redusere klimagassene. Hetebølgen i Europa øker det haster.

EU presenterer klimalov: 90 % færre utslipp innen 2040!

3. juli 2025 presenterte EU-kommisjonen, med Ursula von der Leyen i spissen, klimamålet for 2040. På en dag da det ble registrert rekordtemperaturer på opptil 37 grader i Brussel og andre europeiske byer, ble forslaget presentert som svar på økende ekstremvær, som ble ytterligere forsterket av klimaendringene. Hetebølgen oppfattes som en av de varmeste dagene i året, noe som understreker at problemet haster. EU er tvunget til å ta klimatiltak ettersom klimaendringer i økende grad oppfattes som en realitet og mange europeere lider som et resultat.

Det nye lovforslaget tar sikte på å redusere nettoutslippene av klimaskadelige klimagasser i EU med 90 % innen 2040 sammenlignet med 1990. Dette målet er en del av en omfattende strategi som tar sikte på å gjøre EU klimanøytralt innen 2050. Forslaget om å redusere utslippene med 90 % blir av Paris-klimakommissærene sett på som en nødvendig avtale.

Kontroversiell klimalov

Den nye klimaloven er imidlertid kontroversiell. Selv om EUs klimaråd anbefaler å sette 90 %-målet som minimumsmål for 2040, er det uenighet blant medlemslandene og i Europaparlamentet. Land som Frankrike, Italia og Polen uttrykker bekymring, mens det danske EU-rådsformannskapet generelt støtter målet. Politiske endringer etter EU-valget har påvirket diskusjonsklimaet om klimatiltak. Et økende fokus på økonomiske aspekter har ført til at kommisjonen har svekket eller trukket tilbake noen lover, spesielt under press fra EPP-gruppen.

Den føderale regjeringen har lovet sin støtte til 2040-målet under forutsetning av at det innføres regler for finansiering av klimaprosjekter i land utenfor EU for å kompensere for utslipp. Fra 2036 skal EU-stater kunne finansiere slike prosjekter, med maksimalt tre prosent av utslippene som dekkes av disse prosjektene. EUs klimaråd advarer imidlertid mot å «kjøpe ut» egen innsats, noe som kan føre til ytterligere debatter.

Offentlig støtte og neste skritt

Til tross for uenigheten blant medlemslandene, viser en Eurobarometer-undersøkelse at 80 % av EU-borgerne støtter målet om klimanøytralitet innen 2050. EU planlegger å sende 2040-målet til FN på sensommeren. De første stadiene av strategien legger opp til å redusere utslippene med 55 % innen 2030 sammenlignet med 1990. Disse tiltakene inkluderer reduksjon i forbruket av kull, olje og gass samt økt bruk av fornybar energi fra sol, vind og vann og en utvidelse av kvotehandelen.

Utfordringene som ligger foran EU er enorme. De kommende debattene i parlamentet og mellom medlemslandene vil være avgjørende for å utvikle en sammenhengende og effektiv klimapolitikk. Klokken tikker og klimaendringer er fortsatt et presserende spørsmål som krever umiddelbar og effektiv handling.

Ettersom EU-landene fortsatt står overfor oppgaven med å handle i tråd med klimamålene, følger innbyggere og eksperter utviklingen nøye. Spørsmålet om målene som er satt kan nås og om medlemsstatene er beredt til å ta de nødvendige grepene for å sikre fremtiden er fortsatt åpent.

EU-kommisjonen har nok en gang bevist at spørsmålet om klimavern forblir på den politiske dagsorden, selv om veien dit er steinete. Håpet er at tiltakene som er tatt kan føre til seriøs fremgang og øke tilliten til en bærekraftig fremtid.

Süddeutsche.de rapporterer at... og Tagesschau.de legger til at...