Finansekspertanalyser: Lindners angrep på kullavviklingen og gjeldsbremsen – hva ligger bak?

Finansekspertanalyser: Lindners angrep på kullavviklingen og gjeldsbremsen – hva ligger bak?

<

div id="">Forbundsfinansminister Lindner stiller spørsmål ved kullavviklingen i 2030 og angriper De Grønne. De hadde tidligere vist seg åpne for å innstille gjeldsbremsen igjen. Hva ligger bak slagutvekslingen?

I månedsvis har trafikklyskoalisjonen diskutert hvordan strømprisene i Tyskland kan reduseres. Så langt har striden i hovedsak dreid seg om spørsmålet om statssubsidiert industrikraftpris, reduksjon i elavgift eller kanskje begge deler er riktig svar. Det er ingen tilfeldighet at den føderale finansministeren Christian Lindner nå tar opp kullutfasingen frem til 2030.

Mandag stilte SPD-formann Saskia Esken nok en gang spørsmålstegn ved gjeldsbremsen. Hun begrunnet dette med de pågående krisene, ikke minst utløst av den pågående krigen i Ukraina og situasjonen i Midtøsten. Ifølge Esken kan de resulterende utfordringene for Tyskland ikke møtes over normalbudsjettet uten å neglisjere andre oppgaver.

Hun fikk støtte fra Miljøpartiets leder Ricarda Lang samme dag. Hun kritiserte også manglende økonomisk spillerom i de pågående budsjettforhandlingene, og derfor måtte regjeringen diskutere gjeldsbremsen på nytt.

Både Esken og Lang var klare: Gjeldsbremsen er en hellig ku for Venstre. Innsigelsen fra FDPs stortingsgruppeleder fulgte derfor like raskt som forventet. Christan Dürr forsøkte å avverge flyttingen med et finanspolitisk argument og tilskrev fallet i inflasjonsraten i oktober til en forventet 3,8 prosent til den føderale regjeringens budsjettdisiplin. Det kan det faktisk ikke være snakk om, i hvert fall med tanke på dagens budsjett.

Lindners innstramminger har mange motstandere

Ifølge Federal Statistical Office brukte den føderale regjeringen 64,2 milliarder euro mer enn den mottok i første halvår i år. I samme periode i fjor var den betydelig mindre med 45,2 milliarder euro. I tillegg vil den føderale regjeringens gjeld øke med tre prosent eller 49,2 milliarder euro i andre kvartal 2023 sammenlignet med slutten av 2022.

Forbundsfinansministeren ønsker å snu trenden i neste budsjett og overholde gjeldsbremsen igjen etter at den ble suspendert i tre år på rad. Men som alltid har Forbundsdagen det siste ordet, og det er mange ønsker der om å avvike fra Lindners sparepolitikk.

I tillegg til Lang hadde også økonomiminister Robert Habeck stilt kritiske spørsmål ved gjeldsbremsen. Med tanke på de endrede rammebetingelsene må også spillereglene i finanspolitikken gjennomgås, krevde den grønne politikeren da han la fram sin industristrategi i forrige uke.

Men i motsetning til sin partileder, mente trolig visekansleren og økonomiministeren en reform på mellomlang sikt fremfor en ny suspensjon neste år. Til slutt la han også til at koalisjonsavtalen og dermed også gjeldsbremsen gjelder for dette lovverket.

Lindner: Strømprisene må ikke fortsette å stige

Den stadig voldsommere ristingen av gjeldsbremsen fra ledende grønne politikere er trolig årsaken til at Lindner nå stiller spørsmål ved noe hvis konsekvenser bare kan forutses i dag. En analyse fra Energy Brainpool kommer til og med frem til at utfasingen av kull ikke har noen innvirkning på strømprisene i det hele tatt. Energimarkedsekspertene motsier dermed finansministerens antakelse om at kullavviklingen vil føre til kunstig mangel på strømforsyning og dermed stigende priser.

Men det som er gjeldsbremsen for Venstre er kullavviklingen for De Grønne – spesielt etter de smertefulle kompromissene for det grønne klientellet som følge av den russiske angrepskrigen mot Ukraina. Kjernekraftverksdriften og opptrappingen av kullkraftverkene førte til sterk kritikk fra Miljøpartiet De Grønne. Å bringe frem kullutfasingen til 2030, i hvert fall i Vesten, var i stand til å jevne ut noen ting igjen. Det ville neppe vært mulig å gå bort fra dette igjen.

Liberale vil ikke ofre gjeldsbremsen

Det samme gjelder Lindner og hans base