Bodensjøens hemmeligheter: Skjulte vrak og glemte skatter!

Bodensjøens hemmeligheter: Skjulte vrak og glemte skatter!

Bodensjøen, et populært feriemål i Tyskland og Sveits, skjuler ikke bare idylliske strender og pittoreske landsbyer, men også mange hemmeligheter fra svunne tider. Mellom de milde bølgene i innsjøen ligger hundrevis av skipsvrak, havarerte fly og over 100 kropper av mennesker som har vært savnet i årevis. Disse skumle skattene gjør regionen til et fascinerende, men også risikabelt sted for skattejegere og amatørarkeologer.

Særlig kjent er det mislykkede bergingsprosjektet til dampskipet Säntis, som ble senket i 1933. Den sveitsiske skipsredningsforeningen forsøkte en berging i fjor, men det lyktes ikke. Skipet ligger på over 200 meters dyp og kan derfor kun nås med spesielle dykkerroboter. Derimot er Jura-vraket, som sank etter en kollisjon i 1864, veldig populært blant amatørdykkere og ligger på rundt 40 meters dyp.

Bergingsutfordringer

Kantonalarkeolog Hansjörg Brem er kritisk til metodene som brukes av amatørarkeologer. Han advarer om at feil håndtering av dykkerroboter kan føre til noen ganger irreversible skader på vrakene. Tidligere, spesielt etter andre verdenskrig, ble grove metoder brukt i skattejakt, noe som ofte resulterte i betydelig ødeleggelse.

Jura-vraket er et eksempel på slik ødeleggelse, ettersom suvenirjegere har skadet det alvorlig. Som et resultat ble det vernet som et «industrimonument under vann» i 2004. Siden den gang har dykkere kun fått se på det. Tidligere bergingsplaner for Juraen er forlatt, og vraket vil forbli på bunnen av innsjøen.

Historie og antall vrak

Bodensjøen er hjemsted for anslagsvis 300 vrak, hvorav opptil 50 er identifisert. Årsakene til skipsforlis spenner fra stormer og kollisjoner til virkningene av krig. Den eldste kjente vannscooteren fra Bodensjøen, en utgravd kano, dateres tilbake minst 3000 år.

Funn beviser at 52 mennesker druknet da et skip sank utenfor Lindau i 1422. Et bemerkelsesverdig skipsfunn skjedde i 1981 utenfor Immenstaad, hvor et 18 meter langt skrog ble gjenfunnet og bevart. Dendrokronologisk datering indikerer en byggeperiode mellom 1325 og 1350. I middelalderen var Reichenau-klosteret kjent for skipstrafikk på Bodensjøen, og mange andre vrak fra den tiden har også satt sine spor.

Mens noen skip som kullskipet og saltskipet fortsatt er godt bevart og gir ny informasjon om skipsbygging, er mange andre vrak, som Ludwig, som sank i 1861 etter en kollisjon, eller byen Radolfzell, som sank i 1919 på grunn av overbelastning, for lengst gjenfunnet.

Gjenoppretting og beskyttelse av disse skattene er et komplekst spørsmål som inkluderer både historiske og sikkerhetsmessige aspekter. Som Brem påpeker, er det ofte vanskeligere å bevare et skip på land enn i vann, noe som forsterker bergingsutfordringene ytterligere. Til tross for risikoen som følger med skattejakt, er Bodensjøen fortsatt et fascinerende reisemål for historieinteresserte og eventyrere.

Alle som er interessert kan finne ut mer om skipsarkeologiske funn og historien til vrakene i Bodensjøen Schwabisk samt Wikipedia besøk.